Michelle

Mange er ikke bevisste den viktige sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse, og dette ønsker «Slagskraft» å rette fokus mot. Prosjektet kombinerer boksetrening med gruppesamtaler, noe prosjektkoordinatoren tror vil kunne føre til andre livsstilsvalg.

Av Junie Christie

Høsten 2020 skulle egentlig Michelle Iversen Badiane (26) flytte til Lisboa i 1,5 år. Der var planen å ta en Master i sosial psykologi, et samarbeidsprogram mellom Universitet i Oslo og i Lisboa. På grunn av koronapandemien havarerte dette. Bak seg hadde Michelle en Bachelor i psykologi fra London, i tillegg til kjønnsstudier og filosofi fra Bergen og Oslo. Da planene om Lisboa ble skrinlagt tok hun en helomvending, og trådte inn i stilling hos Redd Barna for et halvt år. Hun kom så over en jobbannonse hun ikke kunne la være å søke på, og det var en stilling som prosjektkoordinator i Mental Helse Ungdom.

– Gjennom erfaringene jeg hadde gjort meg personlig, gjennom studier og jobb hadde jeg fått øynene opp viktigheten av å jobbe forebyggende med psykisk helse. Denne stillingen talte til meg fordi den handler om å gjøre nettopp det. Ungdomstiden er en så avgjørende periode av livet, da det er der du er mest reseptiv og åpen for impulser i positiv og negativ forstand. Unge mennesker pluss psykisk helse er lik hjerte for meg.

Rett etter videregående dro Michelle til Cape Town, for å jobbe frivillig i tre måneder. I dag ser hun tilbake på dette med miksede følelser, da hun ikke lenger synes det er riktig at rike i-landsbarn drar til globale sør for å redde fattige. Likevel sitter hun igjen med verdifull erfaring fra denne tiden; hun fikk oppleve et land preget av skillelinjer og konflikter. Dette ga henne et nytt språk for blant annet diskriminering, og gjorde henne mer engasjert i samfunnet rundt seg og rettferdighet.

– Dette preget i stor grad valgene mine i senere tid. Ikke bare motiverte dette meg til å studere psykologi og senere kjønnsstudier, men også å jobbe for rettferdighet. Jeg jobbet lenge som miljøarbeider innen psykisk helsevern, og har også erfaring fra ulike organisasjoner som jobber rettighetsorientert, som FN-sambandet og Redd Barna. I tillegg er jeg en stolt feminist, og har jobbet for det feministiske tidsskriftet Fett i tre år. Arbeid som dette er spennende og givende.

Prosjektet Michelle i dag er prosjektkoordinator for heter Slagkraft, og går ut på å kombinere psykisk helse med fysisk aktivitet. Dette er et boksetilbud for unge personer som definerer seg som gutter og menn i alderen 14 til 21 år, med psykiske helseplager eller atferdsvansker. Hensikten er at guttene skal komme i fysisk aktivitet, samtidig som de lærer å mestre utfordringene sine. Selv om boksing er individuelt arbeid, er det også på mange måter en lagsport. Tilbudet vil bestå av en gjeng deltakere og en trener, som vil fungere som en slags lagleder og rollemodell.

– Ikke bare vil guttene trene sammen, men de vil også ha gruppesamtaler etter hver trening. For å ikke avskrekke noen kaller vi disse samtalene heller for «debriefs», så det ikke skal høres ut som de skal i gruppeterapi. Det vil være temabaserte debriefs, hvor vi vil prate om ulike måter å mestre hverdagen på og diskutere ting som har skjedd eller kommet opp under treningsøkten. Deltakerne vil rekrutteres gjennom helsetjenesten og andre samarbeidsorganisasjoner. Vi ønsker med andre ord å rekruttere fra ulike organisasjoner og hjelpetilbud der gutter allerede henvender seg, i tillegg til at de også vil kunne melde seg på selv via MHUs kanaler.

Slagkraft er et prosjekt i samarbeid med treningskjeden Mudo, som i dag har 27 avdelinger landet over. De vil starte med en pilot på Carl Berner og Torshov i Oslo, før det utvides til Holmlia, Oppegård og Prinsdal. Forhåpentligvis vil tilbudet kunne utvides nasjonalt i løpet av de neste årene, til alle Mudos avdelinger. Som det meste annet blir også dette prosjektet noe utsatt på grunn av koronapandemien, men planen er i dag oppstart i august. Michelle er optimistisk.

– Om det blir nødvendig vil både trening og samtaler kunne foregå utendørs, og jeg håper derfor at dette vil komme i gang etter sommeren. Dette er et tilbud som det virkelig er behov for, og noe som vil kunne påvirke manges liv videre i stor grad. Forhåpentligvis vil dette slå godt an, og gjøre det mer lavterskel for gutter å prate om hvordan de har det. Mange er ikke bevisste hvordan psykisk og fysisk helse henger sammen, og at det ene også påvirker det andre.

Noe av hovedmålet med prosjektet er nettopp denne bevisstgjøringen rundt sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, i tillegg til å normalisere psykisk helse blant alle kjønn. På denne måten kan deltakerne utvikle et bedre språk for det å ha det vanskelig, noe som igjen kan føre til at de setter ord på hva de føler og dermed også normalisere det. Håpet er at dette kan skje gjennom boksing og samhold.

– Jeg ønsker å oppnå at alle deltakerne opplever mestring gjennom fysisk aktivitet, og en form for tilhørighet til gruppen de blir en del av. På sikt kan dette føre til endring av vaner, og kanskje også noen andre livsstilsvalg. Min drøm er at denne typen tilbud blir tilgjengelig for alle grupper, og at behovet for det anerkjennes i større grad enn det gjør i dag. Selv har jeg opplevd den gode effekten av trening når ting er vanskelig, og ser på det som et uvurderlig verktøy. Nå håper jeg andre får oppleve det samme!