Karen

Karen Steffensen (27) var halvveis i masteren innen pedagogikk, da hun fikk øynene opp for kurs innen dyreassisterte intervensjoner. I tillegg til å være opptatt av kommunikasjon og hvordan vi kan gjøre hverandre gode, hadde hun alltid hatt hest og hund som sine hobbyer. Da hun fant ut at hun kunne kombinere disse interessene, ble valget enkelt. Hun hadde ikke hatt mer enn introduksjon på det nye kurset, før hun fikk mulighet til å tiltre en stilling som prosjektkoordinator i Mental Helse Ungdom. MHU trengte nemlig en til å lede et arbeidstreningsprosjekt for unge, som ville foregå i samarbeid med Dyrebeskyttelsen Norge.

– Under utdannelsen innen pedagogikk kjente jeg at jeg interesserte meg mest for det som foregikk på individnivå, som relasjonsbygging og formidling. Etter hvert så vi nærmere på sammenheng mellom psykisk helse og sosial bakgrunn i møte med skolen, og hvorfor noen faller utenfor, og dette var noe som engasjerte meg. Med denne bakgrunnen i pedagogikk, i tillegg til interessen for dyr, appellerte utdannelsen innen dyreassistert terapi til meg. Det er et stort felt, men jeg synes særlig det er spennende med bruk av dyr som trygghet og avspenning. For eksempel som et trygt vesen i rommet ved lesetrening for barn, eller for folk med sosiale vansker. Da jeg så utlysningen om jobb som prosjektkoordinator for dette prosjektet, som nå heter Dyreassistert Arbeidstrening, tenkte jeg at dette var noe jeg bare måtte gjøre.

Dyreassistert Arbeidstrening er et arbeidstreningsprosjekt for unge mennesker i alderen 16 til 26 år, med ulike psykiske helseplager og utfordringer, og som på bakgrunn av dette har falt fra studie eller arbeidsliv. Kandidatene til prosjektet rekrutteres inn av NAV, men også via et påmeldingsskjema på nettsiden til MHU. Gjennom Dyreassistert Arbeidstrening er man utplassert i et av Dyrebeskyttelsen Norges mange lokallag, med en varighet på mellom seks og tolv måneder, ettersom hva kandidaten selv ønsker. Der blir arbeidet godt tilpasset, med tett oppfølging og tilrettelegging, blant annet gjennom å ha en egen mentor i lokallaget. Dette håper Karen vil bidra til en god opplevelse, som kan skape motivasjon hos deltakerne.

– Prosjektet har to mål. Hovedmålet er å øke disse kandidatenes mestringsfølelse, og troen på at de får til gjennom gode opplevelser på jobb og i arbeidstrening. Sekundært mål er å styrke Dyrebeskyttelsen Norge sin kompetanse på psykisk helse, fordi de jobber med mange ulike mennesker og derfor kan bidra på en god måte til de som står utenfor i dag. Arbeidsoppgavene der baseres på hva kandidaten selv har lyst til, med medvirkning fra mentoren som etter hvert kjenner vedkommende. Spekteret av oppgaver er stort, og varierer fra lokallag til lokallag, i alt fra omsorg til stell av dyr. Alle skal kunne gjøre noe de mestrer og dermed utvikle seg, samtidig som de hjelper dyr.

Et tilbud som kan endre liv

Prosjektet bygger på en tidligere suksessmodell i samarbeid med kosmetikkjeden Kicks, hvor det var en stor prosentandel av kandidatene som etter endt arbeidstrening gikk ut i arbeid eller tilbake til utdanning. I likhet med Karens prosjekt var det også her tilpasning og bruk av mentorer, noe som gjorde skapte en trygghet for kandidatene. Denne gangen kurses mentorene i psykisk helse i forkant av prosjektet, slik at de har et felles rammeverk å forholde seg til. De kurses innen tematikk som vil være nyttige verktøy i prosjektet, som konflikthåndtering, relasjonsbygging og grensesetting, noe som er gunstig for alle parter.

– For å oppnå ønskede resultater og oppfylle målene vi har satt oss, er det viktig at alle får være med og ha noe å si. På denne måten unngår vi at kandidatene føler at ting blir tredd ned over hodet på dem. Jeg tror bare det å få fysisk kontakt med et dyr, som å kunne kose med en hund for eksempel, reduserer stressnivået betraktelig. Dette er jo grunnlaget for terapihunder, som blir mer og mer vanlig, og jeg har tro på at dette er noe vi vil se enda mer av i fremtiden. I tillegg tenker jeg at det vil være givende for våre kandidater å jobbe med dyr, fordi arbeid med dyr gjør at man føler seg viktig. Hos Dyrebeskyttelsen Norge er det mange dyr i en sårbar situasjon, og der får man virkelig kjenne at man har nytte og verdi. Det er det som er så bra med prosjektet.

Prosjektet begynte tidligere i 2021, og har i utgangspunktet en varighet på tre år. Likevel håper Karen at det prosjektet blir så vellykket at vil forlenges videre, da det er mange som trenger et tilbud som dette.

– Drømmen er jo at kandidatene får en kjempegod opplevelse gjennom dette prosjektet. Dette håper vi kan føre til selvtillit, mestringsfølelse og en opplevelse av at de er til nytte, og at dette igjen gjør at de går tilbake til jobb eller skole. Det er guleroten i enden av alt arbeidet, at vi kan være med på å endre liv. Når det samtidig er arbeid med dyr, og jeg selv har opplevd den gode effekten av hva denne kontakten kan gi, gjør det at jeg har kjempetro på dette prosjektet. Jeg føler meg så heldig som fikk denne stillingen i en tid der mange sliter med å få seg jobb, og at jeg i tillegg fikk tillitt til å utforme prosjektet. MHU jobber i utgangspunktet for ting jeg brenner for, og nå får jeg det, jeg også.