Beate
- Ungdom med psykiske utfordringer har mye mer uheldige kostholdsvaner en annen ungdom. Det er så sammenvevd, dette med kosthold og psykisk helse. Skal vi jobbe med det ene, må vi også jobbe med det andre.– Du skal tross alt spise hver dag for resten av livet
Et av de nyeste prosjektene til Mental Helse Ungdom omhandler kosthold og ernæring, og har som mål å gjøre mat mer ufarlig for unge. Mange glemmer nemlig viktigheten av sammenhengen mellom en god fysisk og psykisk helse.
Av: Junie Christie
Da klinisk ernæringsfysiolog Beate Anstensrud (27) skulle skrive sin master ønsket hun å både skrive om kosthold og psykisk helse, da dette er de temaene hun virkelig interesserer seg for. Oppgaven endte derfor opp med å handle om disse to tingene kombinert, nemlig spiseforstyrrelser. Hun fulgte dermed et forskningsprosjekt som del av sin masteroppgave. Da veilederen hennes senere skulle videre inn i Mental Helse Ungdom for å fullføre et forskningsprosjekt, ble hun med. Siden har hun blitt værende der.
– En del av jobben i MHU er å søke nye prosjekter, og skrive søknader. Etter fullført forskningsprosjekt og master i 2019 fikk jeg mulighet til å søke om hva slags prosjekt jeg ville, rett og slett skreddersy min egen jobb. Jeg grep dermed muligheten, så jeg nok en gang kunne jobbe med det jeg brenner for. Kosthold og psykisk helse er viktig for meg da dette er felt hvor det finnes alt for få tilbud i dag, og jeg ønsker derfor å gjøre noe med det. Det er så utrolig mange som sliter med et eller annen rundt mat, mat har liksom blitt så veldig vanskelig de siste 15 årene. Jeg ønsker å være en motpol til det, ved å kunne tilby et lavterskel og tilgjengelig tilbud.
Koronapandemien førte til at spiseforstyrrelser hadde skutt i været
November 2020 startet prosjektet. Aldri før hadde det vært så stort behov for et prosjekt som hennes, da koronapandemien hadde ført til at spiseforstyrrelser blant unge hadde skutt i været. Som en følge av dette var det nå ekstra mange psykologer og klinisk ernæringsfysiologer på distriktspsykiatriske sentre rundt om i landet, noe som understreket behovet for flere tiltak. Da det kun er de sykeste får den typen hjelp, er det mange står uten noe godt tilbud.
– Det startet først bare med et ønske om å drive en-til-en kostholdsveiledning, men så innså jeg at jeg ønsket å kunne favne bredere. Jeg pratet med ungdom og spurte hva de ønsket seg, så jeg kunne finne min måte være en positiv bidragsyter. Jeg kan ikke vite om dette vil funke på sikt, og jeg kan ikke tette dette hullet i tilbud jeg mener er i dag, alene. Likevel er jeg veldig fornøyd med prosjektet og sluttresultatet.
Prosjektet har endt opp med å bli tredelt. Første del er gjennom sosiale medier, i hovedsak Instagram og Facebook. Der er hensikten å spre informasjon, og å sette fokus på sammenhengen mellom ernæring og psykisk helse. Samtidig ønsker hun å rydde litt opp i «kostholdsjungelen», som hun kaller det, da det i dag er mange som mener mye om kosthold, uavhengig av fagkunnskap. Noe av bakgrunnen for denne delen av prosjektet var en undersøkelse gjennomført av Opplysningskontoret for Meieriprodukter, hvor det kom frem at en stor del av befolkningen syntes det var vanskelig å vite hva som var sunt og usunt.
– Instagrammen heter «Sunnhjernemat», og den har jeg jobbet med siden januar. Det er selvfølgelig skummelt å skulle formidle kostholdsråd til unge, det blir litt som å stikke hånda inn i et vepsebol. Noen av følgerne sliter med overvekt, noen med anoreksi, noen med overspisingslidelse, noen har svært restriktive kosthold. Når man skal si noe som skal passe alle, som at det for eksempel ikke er krise å spise litt sjokolade på en hverdag, må man formidle på to sider av en sak. Det skal jo også treffe alle på en god måte, i begge ender av skalaen. Skal folk gidde å lese må man også skrive kort, samtidig som jeg skal skrive om komplekse og hårsåre tema. Jeg har god dialog med følgerne mine, så jeg hele tiden lærer hvordan å gjøre ting bedre. Hovedbudskapet er å ufarliggjøre mat, og senke skuldrene litt. Du skal tross alt spise hver dag resten av livet, så det er veldig dumt om det skal være vanskelig.
Chat for kostholdsrelaterte spørsmål
Del to av prosjektet er en chat for kostholdsrelaterte spørsmål. I chaten kan unge spørre om alt de lurer på rundt ernæring, og hun vil svare sammen med studenter med minst to år klinisk ernæring. Det finnes allerede flere fine chatter om mat i dag, men de går på mer spesifikke tema som spiseforstyrrelser. Beate forteller at denne skal være annerledes.
– Vi ønsker heller å være en informasjonskanal for alle typen spørsmål rundt kosthold. Selvfølgelig vil vi også ta imot spørsmål som går mer spesifikt på kroppsproblematikk og spiseforstyrrelser, om det kommer, men det er ikke det vi vil markedsføre oss som. Er det noen vi prater med som vi merker at kan ha behov for mer hjelp og veiledning, kan de få tilbud om en-til-en kostholdsveiledning, som er del tre av prosjektet. Det er noe begrenset hva man kan gjøre over en chat, da man ikke har lov til å gi helsehjelp anonymt. Derfor vil tilbud om kostholdsveiledning tilbys de som trenger det, enten over nett eller fysisk på kontoret vårt i Oslo.
Per i dag er det instagram som er eneste operative del, men planen er at både chat og kostholdsveiledning skal være klart til 1.mai 2021. Målet med prosjektet er først og fremst at det ikke skal være ferdig om tre år, men videreføres. Innenfor disse første tre årene skal det utvikles et solid tilbud, i tråd med hva unge faktisk ønsker seg. Et tilbud som kan gi flere et mer avslappet forhold til kosthold, og lære dem at mat ikke egentlig er så vanskelig. I tillegg ønsker Beate å kunne bidra til å forbedre kostholdsvanene blant unge, da det er en stor sammenheng mellom fysisk og psykisk helse.
– Ungdom med psykiske utfordringer har mye mer uheldige kostholdsvaner en annen ungdom. Det er så sammenvevd, dette med kosthold og psykisk helse. Skal vi jobbe med det ene, må vi også jobbe med det andre. På den måten kan vi forhåpentligvis forbedre begge, nettopp ved å se det som en helhet.
Om du kan tenke helt uavhengig av midler og andre hindringer, hva er da drømmene dine for prosjektet?
– Jeg ville ha utvidet kostholdsveiledningen vi jobber med i dag, til å bli et tilbud for alle unge, ikke bare de som allerede sliter med psykiske utfordringer. Dette er fordi jeg mener alle ville hatt godt av denne muligheten, sånn at man kan få veiledning før mat blir et problem. Forebygge fremfor å reparere, rett og slett. Det er så varierende tilbud i dag, og unge trenger et sted de kan lufte tankene sine rundt ernæring og kosthold. Sånn sett vil chatten forhåpentligvis bidra på en god måte, ved å være et sted de kan henvende seg. At chaten på sikt er åpen hver dag, det er også en drøm. Det blir så spennende å se hvordan prosjektet utvikler seg, jeg har kjempetrua!
Følg «Sunnhjernemat» på Instagram