Tourettes syndrom

Symptomer

Tics er gjentatte, hurtige, plutselige, formålsløse, urytmiske, ufrivillige bevegelser eller lyder.
Man skiller mellom motoriske og vokale tics. Ufrivillige bevegelser kalles motoriske tics, og ufrivillige lyder kalles vokale tics. Vokale tics er lyder som produseres av muskler i svelg, nese eller stemmebånd. Man skiller igjen mellom enkle og sammensatte/komplekse tics.
Symptomene på Tourettes syndrom starter vanligvis i tidlig skolealder, men tics kan oppstå både tidligere og senere enn dette. De første symptomene er oftest tics i ansiktet, for eksempel overdreven blunking eller grimaser. Motoriske tics kommer ofte før vokale tics, og enkle tics kommer ofte før komplekse tics.

Omtrent 1 % av barn og unge og 0,5 % av voksne tilfredsstiller diagnosekriteriene.
Familie- og tvillingstudier taler for at Tourettes syndrom er arvelig betinget, og regnes som en genetisk betinget forstyrrelse.

Alvorlighetsgraden av Tourettes syndrom varierer betydelig fra person til person, og hvor hardt man er rammet varierer fra lette tilfeller til en alvorlig tilstand. De fleste blir mindre plaget av sine tics når de blir voksne, og noen kan bli helt symptomfrie. Noen tics kan være sosialt hemmende og av og til invalidiserende for den som er rammet. Særlig plagsomme tics kan bidra til stigmatisering og ha betydning for livskvaliteten.

Sameksisterende vansker er svært vanlig ved TS, og kan for noen være mer behandlingstrengende enn ticsene i seg selv. Det er derfor viktig å kartlegge andre problemer, symptomer og sykdommer nøye. De vanligste sameksisterende tilstander ved TS er ADHD, tvangstanker / tvangshandlinger (OCD) og angst. Lærevansker, plutselige raseriutbrudd, søvnvansker og depresjon sees også hos en del.

Diagnose

Utredning av Tourettes syndrom gjennomføres i spesialisthelsetjenesten, fortrinnsvis i psykisk helsevern, og noen ganger hos nevrolog. Barn og ungdom utredes fortrinnsvis ved Barne- og ungdoms- psykiatriske poliklinikker (BUP), mens voksne utredes ved Distrikts- psykiatriske senter (DPS). Det finnes ingen medisinske tester som kan gi svar på om en person har Tourettes syndrom. Diagnosen stilles på bakgrunn av observasjon, kartlegging av symptomer og informasjon om utviklingshistorie.

Behandling

Tourettes syndrom kan ikke kureres, og målet for behandling blir å redusere symptomene. Lette tics krever vanligvis ingen behandling. Informasjon og kunnskap om tilstanden er til god hjelp for personer som selv har Tourettes syndrom og nære personer til en som har tics.

Behandling av tics vurderes dersom tics virker hemmende på normal funksjon. Det kan være dersom symptomene dominerer så mye, over lengre tid, at det medfører problemer på skole/ arbeid, konsentrasjonsvansker, sosial isolasjon eller når tics fører til fysiske smerter. Noen bruker medisiner for å dempe tics, og det finnes ikke- medikamentelle behandlings-metoder som kan hjelpe (ticskontrollerende trening). Det anbefales å forsøke ikke- medikamentelle metoder som første valg for behandling. Det må allikevel vurderes individuelt hva som er hensiktsmessig behandling for den enkelte. Dersom tilleggsvanskene er de mest plagsomme, og fører til større vansker enn tics i seg selv, anbefales det å behandle disse først.

Mer informasjon om Tourettes syndrom

Norsk Tourette Forening (NTF) ble grunnlagt i 1986 og er en landsomfattende interesseorganisasjon for personer med Tourettes syndrom (TS)/ kroniske ticstilstander, deres pårørende og andre interesserte. NTF har fylkeslag i alle fylker og fylkeslagene legger til rette for lokale møteplasser med lavterskel arrangementer. Likepersontjenesten er et viktig tilbud i regi av NTF, og det samme er opplæringsvirksomhet via hjemmeside, brosjyrer, landsdekkende seminarer, fagkonferanser, medlemsblad, osv.

Vil du vite mer om Tourettes syndrom – se link: www.touretteforeningen.no

Nasjonal kunnskapsbasert retningslinje utredning, diagnostisering og behandling av Tourettes syndrom – publisert høsten 2021.