OCD – Tvangslidelse
OCD står for obsessive-compulsive disorder. Å ha OCD er å være plaget av tilbakevendende tanker, bilder, eller impulser som dukker opp mot ens ønske.Tekst hentet fra Rådet for Psykisk helse.
Illustrasjon av Karoline Thorbjørnsen for Mental Helse Ungdom.
Tankene gir angst, uro eller ubehag. De vanligste handler om å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom, at man har glemt noe viktig og dette kan forårsake brann eller innbrudd, at andre ulykker kan inntreffe. Om man har en tvangslidelse vet man som oftest at tankene ikke er rasjonelle. Likevel er tvilen og ubehaget så stort at man heller utfører tvangshandlinger enn tar sjansen på å la være. Når tanker eller handlinger blir til hinder for hverdagslig fungering, betegnes det som en tvangs-lidelse. Mange som er rammet er skamfulle for ikke å klare å komme seg ut av lidelsen på egen hånd.
Omlag én til to prosent av befolkningen er beregnet å ha OCD.
Det finnes behandlinger som virker. Eksponering og respons- prevensjon (ERP) er ansett for å være den mest virksomme. Det innebærer at man får hjelp til systematisk å utsette seg for situasjonene man frykter, for å kunne mestre dem uten å gjøre tvangshandlinger.
OCD-teamet i Bergen har utviklet et firedagers behandlingsopplegg, som de fleste helseforetak nå tilbyr. I dette programmet trener man på å bli oppmerksom på når fristelsen til å møte ubehaget med ritualer og handlinger melder seg, og man får veiledning og hjelp til å bryte med lidelsen. De fleste som gjennomfører behandlingen blir friske, selv om det kan ta lenger tid og kreve flere runder for noen.
