Nedstemthet, tiltaksløshet, fortvilelse, redsel eller til og med sinne er blant det du kan kjenne på hvis du er deprimert. Kroppslige symptomer som søvnløshet eller å sove mye, unormalt stor eller unormalt dårlig appetitt kan også være tegn på depresjon. Symptomene kan variere fra person til person. Husk også at alle disse følelsene er noe som innimellom er vanlig og som ikke nødvendigvis betyr at du har en psykisk helseplage som trenger behandling. Mange ganger vil det gå over av seg selv, eller etter at du har snakket med en venn eller noen andre du har god kontakt med. Det er hvis de vanskelige følelsene ikke blir borte eller om de blir verre, at det kan være lurt å snakke med legen eller annet helsepersonell, for eksempel en helsesøster hvis du er ungdom.
Depresjon
20 til 30 prosent av oss vil en eller flere ganger i livet oppleve en depresjon. Depresjon er med andre ord en vanlig psykisk helseplage. Å være deprimert kan føles vondt, tungt og ødelegge livsgnisten. Men det går an å komme ut av en depresjon, og du kan også lære deg å forebygge.Tekst hentet fra Rådet for Psykisk helse
Hvis du har en depresjon vil du kanskje føle deg nedtrykt og tungsindig, eller sur og irritabel. Noen får konsentrasjonsproblemer og husker dårligere. Dette kan også være tegn på annen sykdom, så hvis du har det sånn i lengre perioder, ta kontakt med fastlegen din for videre utredning. Hvis det viser seg at du har en depresjon, kan du bli frisk og få det bedre med rett behandling og egen innsats. Det er ganske vanlig å ha angst i kombinasjon med depresjon.
Illustrasjon av Karoline Tjorbjørnsen for Mental Helse Ungdom
Symptomer på depresjon
Diagnose
Det finnes ikke en konkret test som vil gi deg svar på om du har en depresjon. Det vanlige er å snakke med legen din om hvordan du har det, og eventuelt svare på spørsmål som dette: Har du de siste par ukene følt deg nedfor, deprimert og hatt negative tanker om fremtiden? Legen kan også spørre deg om du har endringer i apetitt- og søvnmønster eller andre fysiske symptomer. Hvis dere kommer frem til at dette kan være en depresjon, er det viktig å snakke om hva slags behandling som eventuelt kan passe.
Behandling av depresjon
Behandling med medikamenter skal ikke være førstevalget ved depresjon. Du kan sammen med legen vurdere om det er behov for henvisning til psykolog eller om legen selv skal følge deg opp. Her finner du retningslinjer for diagnostisering og behandling av depresjon.
Det er normalt sett best å være i jobb, utdanning eller i din vanlige aktivitet selv om du har en depresjon. Det kan virke uoverkommelig, men forskning viser at arbeid og aktivitet bidrar til at man blir fortere frisk. Les mer om psykisk helse og arbeidsliv her. Regelmessig fysisk aktivitet, god søvnkvalitet og et normalt sunt kosthold er lurt, og vil også være med på å forebygge ny depresjon.
Dette kan du gjøre selv
Du kan ikke alltid hindre at depresjonstanker og -følelser melder seg på nytt, men du kan kanskje stoppe depresjonen i startfasen eller i alle fall gjøre symptomene mindre og depresjonen mer kortvarig.
- Ha en «beredskapsplan». Den kan inneholde råd til deg selv om søvn og «tankekvern». Hvis du sover dårlig og mister energi, vil tendensen til grubling og «tankekverning» øke. Det kan føre til at du føler deg mer deprimert. Lærer du deg å bli oppmerksom på negative tanker, kan du unngå å la den ene negative tanken rive med seg den andre i tankekverna. Da hindrer du at depresjonen forsterker seg selv.
- Ta kontakt med helsepersonell hvis du ikke klarer å kvitte deg med de negative tankene på egen hånd. Få hjelp til selvhjelp.
- Spør deg selv: Hva var det som utløste depresjonen nå? Var det noe jeg kan påvirke? Da kan du ta tak i det og forebygge depresjon igjen.
- Å være i aktivitet sammen med andre mennesker styrker selvfølelsen. En god selvfølelse er viktig i arbeidet med å forebygge depresjoner. Det samme gjelder fysisk aktivitet.
Rådene er hentet fra brosjyren Fakta om depresjon, utgitt av Rådet for psykisk helse i 2015, med støtte fra Extrastiftelsen.
