PROSJEKTET I UGANDA
Prosjektet er bevilget midler gjennom Atlas-Alliansen og underlagt Norads rammeavtale, hvilket betyr at dette er et femårig prosjekt som strekker seg fra 2020-2024. Implementerende partner i prosjektet er Mental Health Uganda, Afrikas største medlemsorganisasjon med over 25 000 medlemmer. Målgruppen for prosjektet er unge mennesker mellom 15 og 35 år.
Tre hovedutfordringer
Prosjektet vårt i Uganda er formet for å svare på tre hovedutfordringer:
- Dårlig tilgang til mentale helsetjenester og informasjon.
- Stigmatiserende holdninger i befolkningen rettet mot mennesker med mentale helseproblemer.
- Liten statlig investering i å forbedre og utbygge det mentale helsetilbudet.
For å svare på disse utfordringene skal prosjektet:
- Etablere en gratis nasjonal hjelpetelefon hvor innringer kan motta råd, veiledning og informasjon om sin helsetilstand og om nødvendig bli henvist til nærmeste hjelpeinstans. Prosjektet skal også gi opplæring til Peers (likepersoner) slik at de er i stand til å etablere lokale selvhjelpsgrupper i distriktene.
- Kjøre 4 store nasjonale informasjons- og holdningskampanjer om mental helse.
- Drive politisk påvirkningsarbeid for å fremme behovet for økte investeringer i mentale helsetjenester på lokalt og nasjonalt nivå.
Mental helse i et utviklingsperspektiv
Psykisk helse er et av de mest forsømte områdene innen folkehelse på verdensbasis:
- 1 milliard mennesker lever med en psykisk lidelse
- 3 millioner mennesker dør hvert år på grunn av skadelig bruk av alkohol
- hvert 40. sekund dør en person av selvmord.
Likevel har relativt få mennesker i verden tilgang til psykiske helsetjenester av høy kvalitet. På verdensbasis brukes i gjennomsnitt kun 2 % av nasjonale helsebudsjetter på mental helse, og på det globale bistandsbudsjettet har mental helse aldri mottatt over 1%. Dette gjør at omtrent 75% av mennesker som sliter med mentale, nevrologiske og alkoholrelaterte lidelser i lav- og mellom-inntektsland aldri mottar behandling.
Videre er stigma, diskriminering, straffelovgivning og brudd på menneskerettighetene fortsatt utbredt. I Uganda er det ikke uvanlig at mentale helseproblemer anses som straff fra Gud og behandlingsmetodene innebærer ofte bønn, vold, isolasjon og ekskludering fra både familie og samfunnet for øvrig.
