Tvang

Alternativer til tvang

Det er et lovfestet vilkår at det ikke kan utøves tvang på samtykkekompetente pasienter, med mindre pasienten er til fare for seg selv eller andres liv og helse. Dette har gjort at registrert tvangsbruk er blitt noe lavere, men vi ser likevel at bruken av tvang er for høy. Det er grunn til å tro at mye av tvangsbruken blir utøvet i situasjoner hvor helsepersonellet ikke har god nok kunnskap om alternativer. Et typisk eksempel er vikarer ved ferieavvikling eller sykdom.

Mental Helse Ungdom mener at det burde være nasjonale faglige retningslinjer for alternativer til tvang, og at det skal være obligatorisk for alle ansatte ved helseforetak hvor det utøves tvang å sette seg inn i denne. Vi mener at en slik nasjonal faglig retningslinje ville bidratt til økt trygghet for pasienter og helsepersonell, spesielt vikarer.

Tvang som siste utvei

Mental Helse Ungdom er prinsipalt er motstander av bruk av tvang. Vi erkjenner likevel at tvang i visse situasjoner kan være nødvendig for å redde liv. Vi mener derfor den overnevnte begrensningen som «absolutt siste utvei» også må gjelde innenfor psykisk helsevern. Terskelen for å utøve tvang bør være like høy i psykisk helsevern som i andre helseforetak.

Felles tvangslovgivning

18 juli 2019 ble det lagt fram forslag til ny felles lovgivning (NOU 2019:14) som kan erstatte de fire ulike regelsettene som har vært gjeldende og begrenser bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Når rammene for tvangstiltak er felles for alle er det lettere å vite hvilken kompetanse som kreves for å iverksette slike tiltak og derav lettere for helsepersonell å gi gode tjenester. Det vil også bidra til færre alvorlige overgrep og rettighetsbrudd.

Mental Helse Ungdom støtter tvangsbegrensningsloven, og mener at en felles lovgivning gir tryggere rammer for både pasienter og helsepersonell i institusjoner som har tvangsbestemmelser.

Riktig bruk av tvang

Vi mener at det bør stilles strengere krav til forsøk på frivillig behandling og alternativer til sykehusinnleggelse før tvang vurderes. Mental Helse Ungdom mener at tvangsbehandling bør brukes omsorgsfullt og forsvarlig, ikke som straff. Medmenneskelighet, omsorg og vennlighet er viktig for å trygge pasienten.

Vi opplever tvang som veldig varierende fra tjeneste til tjeneste og ansatt til ansatt, mye grunnet holdninger. Mental Helse Ungdom mener det er uakseptabelt at holdninger innad skal avgjøre om barn og unge får traumer fra tvangsbehandling eller i ettertid er takknemlige for tvangsbehandlingen de mottok. Videre mener vi at pasienten bør ha en medvirkningsmulighet i valg av tvangsmidler da man kan ha ulike opplevelser av hvilke tvangsmidler som er mer inngripende.

Tvangsmedisinering

Mental Helse Ungdom mener at legemiddelbruk som akutt skadeavverging her må utgjøre det absolutt siste alternativ. Mental Helse Ungdom støtter også en lovbestemt prioriteringsordning for når ulike tiltak skal kunne iverksettes i akuttsituasjoner fordi det foreligger et reelt behov for å begrense bruken av legemidler som nødtiltak. Mental Helse Ungdom er for en svært restriktiv bruk av korttidsvirkende legemidler som skadeavvergende tiltak. Dette skal baseres på et «siste sjanse» prinsipp.

Mekaniske tvangsmidler

Mental Helse Ungdom mener det er en for stor bruk av tvangsmidler i Norge i dag overfor alle aldersgrupper. Vi anser det videre som kritikkverdig at det benyttes tvangsmidler som beltelegging, fastholding og isolasjon overfor barn og unge under behandling. Særlig er det bekymringsfullt at dagens bruk av tvang ofte er for dårlig faglig begrunnet, og at samme pasientgruppe i stor grad utsettes for tvang er avhengig av hvilken avdeling, institusjon eller sted i landet de mottar behandling. Ifølge helseforetakenes egne rapporter vet vi at det ved ferieavvikling oftere benyttes mekanisk tvang. Mental Helse Ungdom mener derfor at det må bevilges penger til forskning på forskjeller i kulturer for tvangsbehandling.

Hvilket tvangsmiddel som oppleves som traumatisk vil være individuelt. Valg av tvangsmiddel bør derfor være opp til pasienten etter avtale, gjort før behovet oppstår. Dette synes vi at skal inngå som tema i pasientens kriseplan. Vi ser også at det å jobbe målrettet for å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler, deriblant ved å gjøre de veldig utilgjengelig også er med på å senke bruken av annen tvang.  Mental Helse Ungdom mener at mekaniske tvangsmidler skal gjøres fysisk vanskelig tilgjengelig, og at bruken kun skal begrenses til de pasienter som har avtale om det.

Skjerming blir brukt som en behandlingsmetode ved blant annet psykose og mani, uten at det er evidens for at det har en behandlingsmessig effekt. I dag er det også lov til å bruke skjerming uten vedtak i inntil 24 timer, hvis pasienten ikke motsettes seg dette eller selv samtykker.

Mental Helse Ungdom mener skjerming aldri skal brukes som behandlingsmetode. Videre mener vi at det må være et krav om at all skjerming skal dokumenteres på slik måte at pasienten har rettigheter til å klage på bruken av skjerming, for å unngå bruk av skjult tvang.

Fornøyet vurdering og klage

På tross av at kontrollkommisjonene har ett medlem som er lege, er denne ikke i stand til å kunne vurdere pasienten eller pasientens påstander om hvorvidt han eller hun er frisk eller ikke. Dette fører til at kontrollkommisjonene kun vurderer sakens juridiske sider basert på institusjonens vurdering av pasienten. Uten rett til fornyet vurdering av en ekstern psykiater eller annen spesialist, svekker dette rettssikkerheten til pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern. Kontrollkommisjonen har i dag anledning til å oppnevne sakkyndig i klagesaksbehandlinger. Dette er derimot en svært lite brukt praksis.

For at de som klager på tvangsinnleggelser skal få sin rettssikkerhet ivaretatt mener Mental Helse Ungdom at den som klager selv skal ha rett til å oppnevne uavhengig sakkyndig. I tillegg burde barn og unges rettigheter til å klage på tvangsvedtak og tvangsbruk styrkes.

Skjult tvang

Det finnes mange former for tvang som ikke innebærer fysisk berøring eller tvangsmedisinering. Mange barn opplever skjult bruk av tvang, for eksempel husordensregler uten logiske grunner, ujevnt maktforhold eller annen ubehagelig adferd fra miljøpersonale. For barn og unge i sårbare situasjoner, som ved innleggelse og behandling i psykisk helsevern, er det viktig at personalet på arenaen har fokus på et godt psykososialt miljø.

Mental Helse Ungdom mener at alle former for skjult tvang er helt uakseptable, og at helseforetakene må pålegges å jobbe med kompetanse og kulturer i alle deler av virksomheten.

Ransakelse

Ved innleggelse i psykisk helsevern, er det flere plasser faste rutiner på at alle som blir innlagt skal ransakes, både med kroppsvisitering og ved å gå gjennom alt av bagasje. Blir du innlagt i somatikken, blir du ikke rutinemessig ransaket på samme måte. Det er nedverdigende, stigmatiserende og lite tillitsbyggende at dette gjøres i psykiatrien. Det er ikke en automatikk i at man har med seg farlige gjenstander eller er farlig for seg selv eller andre bare fordi man har en psykisk lidelse og skal legges inn. Psykisk helsevern har flere nivåer og behovet for ransakelse vil variere, ved frivillig innleggelse bør det være høyere terskel for å rutinemessig ransake. Mental Helse Ungdom mener at ransaking kun skal skje ved begrunnet mistanke.