Spesialisthelsetjenesten

Ventetidsgarantien

Mental Helse Ungdom vet at terskelen for å be om hjelp er høy, og når man da først har bedt om å bli henvist til behandling har det ofte allerede gått mye tid. Det er derfor viktig at ventetiden, spesielt for barn og unge, er kort. Mental Helse Ungdom mener at dagens ventelistegaranti på 65 virkedager er for mye, og at ventetiden må reduseres til 14 virkedager.

I helseforetakene har det utviklet seg en uheldig praksis der barn og unge som får tilbud om utredning og behandling innenfor fristene som etter første time blir satt på en intern venteliste. Resultatet er i praksis at helseforetakene omgår ventetidsgarantien uten at unge har rett til å få behandling et annet sted. Dette er en praksis som er skadelig for barn og unge og må opphøre umiddelbart.

Mental Helse Ungdom mener at helseforetak som omgår ventetidsgarantien har plikt til å finansiere behandling hos andre offentlige eller private aktører.

Henvisninger

I dag er det tusenvis av henvisninger til behandling i psykisk helsevern for barn og unge, som blir avvist uten en undersøkelse. Dette får store konsekvenser både for menneskene det gjelder, og for samfunnet som helhet.

Mental Helse Ungdom mener derfor at spesialisthelsetjenesten ikke skal kunne avslå en henvisning til behandling uten at det er gjort en vurderingssamtale. Videre mener vi at dersom spesialisthelsetjenesten gir avslag, men vurderer at det er et behov for helsehjelp skal de ha plikt til å sikre at det blir henvist til et annet aktuelt helsetilbud.

Ambulante team

Ambulante team bør tilby døgnåpne tjenester. Vi vet at behovet for hjelp ofte er størst på kveld, natt og i helger. Mental Helse Ungdom mener derfor at ambulante team må styrkes til å imøtekomme behovene. De ambulante teamene i Norge må ofte dekke store geografiske områder noe som medfører at unngår å rykke ut til pasienter med lang reisevei til kontoret. Hvor du bor har derfor stor betydning for hjelpen du får. Mental Helse Ungdom mener at det må bli et krav om likt tilbud uavhengig av hvor i opptaksområdet man bor. Videre mener vi at det ikke skal være mulig å bruke lang reisevei som begrunnelse for å unngå å rykke ut.

Ambulante tjenester er pålagt å kreve egenandeler for å kunne yte hjelp. Ambulante akutteam skal, som navnet tilsier, gi akutt hjelp til mennesker i krise, der de er. Mental Helse Ungdom mener at eventuell henvisningsplikt til akutteam og krav om egenandel for behandling fra teamet svekker helsetilbudet til en svært sårbar gruppe. Derfor bør alle ambulante og akutte tjenester være gratis.

Nedleggelse av sengeplasser

Siden 1998 har 6276 sengeplasser har blitt lagt ned til tross for en befolkningsvekst på over 969 000 personer i samme tidsrom. I 2020 var det bare 3582 sengeplasser innen spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern. Nedlegging av sengeplasser fører til en forskyvning av alvorlig syke pasienter nedover i systemet og dette resulterer i at syke pasienter ikke får den hjelp de trenger så mange blir sykere i påvente av hjelp. Et resultat av forskyvningen blir at ventelistene hos spesialhelsetjenesten øker. Personer som har behov for spesialisthjelp, må ofte gå opptil flere måneder uten oppfølging eller å få tilbud om behandling. Dette har en negativ innvirkning både samfunnsøkonomien og på folkehelsen.

Mental Helse Ungdom mener at det ikke bør legges ned flere sengeplasser. Nær halvparten av Norges befolkning vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Derfor vil vi fortsatt trenge sengeplasser på sykehus, DPS og BUP. Dette er noe vi må ta med oss inn i planleggingen og byggingen av nye sykehus. Det planlegges flere nye sykehusbygg i store deler av Norge. Før en sengeplass legges ned må det vurderes om det polikliniske tilbudet i samme opptaksområde er tilstrekkelig til å følge opp pasientene som ikke lenger får tilbud om innleggelse. Vi mener at nedleggelse av sengeplasser aldri skal gå utover pasientenes oppfølgingstilbud.

Brukerstyrte plasser

Brukerstyrte plasser er en ordning der personer som har vært innlagt i psykisk helsevern får mulighet til å ta kontakt med helsevesenet og få en innleggelse uten å ha henvisning. Det er gode erfaringer med brukerstyrte plasser, hvor de som får tilbud om det opplever trygghet og forutsigbarhet. Det kan bidra til å forebygge forverring av pasientens helse fordi pasienten blir innlagt på et tidligere tidspunkt. Bedre tilgjengelighet kan bidra til å trygge hverdagen og redusere symptomer.

Dermed kan brukerstyrte plasser virke forbyggende selv når personen ikke er innlagt. Erfaringene er at personens opplevelse av makt, mestring og medbestemmelse over eget liv øker. Ved at terskelen for innleggelse blir senket, skaper det trygghet både for personene selv og pårørende. Erfaringen er også at ved økt tilgjengelighet blir antall innleggelsesdager senket. Mental Helse Ungdom mener at ingen skal nektes innleggelse eller annen behandling på bakgrunn av tidligere friskmelding.

Legemidler

Mange unge bruker legemidler i behandling av psykiske lidelser. Legemidler kan være til hjelp for en del, men en del har også plagsomme bivirkninger som kan forverre og forlenge sykdomsforløpet. Pasienter som opplever bivirkninger av medisiner, må få tilbud om tettere oppfølging av behandler. Mental Helse Ungdom er bekymret over at den økende bruken av medisiner i behandling av unge og vil understreke at medisiner ikke skal erstatte menneskelig kontakt i behandlingen.

Medisinfrie alternativ

Dagens omfang av medisinfrie behandlingstilbud er ikke tilstrekkelig. I dag er kravet at det skal være èn medisinfri behandlingsenhet innenfor de regionale helseforetakene. De eksisterende tilbudene dekker ikke store nok deler av landet. Tilbudene er ikke reelle alternativ til tradisjonell behandling. Eksempler på medisinfri behandling kan være samtaleterapi, gruppeterapi, musikkterapi, metalliseringsbasert terapi (MBT), Dialektisk atferdsterapi (DBT), kunstterapi, dyreassistert terapi ol. Mental Helse Ungdom mener at de medisinfrie alternativene til medikamentell behandling må utvides, styrkes og brukes mer.

Vi ønsker at alle som har behov for innleggelse skal få mulighet til å velge en medisinfri behandlingspost uavhengig av hvor de bor. Det er i dag mulig å søke seg inn til et annet sykehus, men for mange er ikke dette et reelt alternativ. Mental Helse Ungdom mener derfor at det må opprettes medisinfrie behandlingsenheter i alle helseforetak.

For svært mange oppleves medisinering og tvangsmedisinering som en form for kjemiske tvangsmidler. Mange opplever å bli fratatt en vesentlig del av seg selv og får betydelig nedsatt livskvalitet av medikamenter. Flere av våre medlemmer blir utsatt for sterk overtalelse til bruk av legemidler. Vi mener det er uakseptabelt at mennesker blir utsatt for sterk overtalelse når det kommer til medikamentbruk. Dette er en form for usynlig tvang.

Dersom mennesker blir tatt på alvor og får et slikt tilbud er det langt større sannsynlighet for at de følger behandlingen på sikt. Ikke bare er det gode muligheter for vesentlig bedring, men dersom behandlingen ikke fører fram vil det sannsynligvis bidra til økt motivasjon til å forsøke medisiner. Mental Helse Ungdom mener at alle skal få tilbud om medisinfri behandling.

Rus og psykiatri

Nedsatt psykisk helse og rusmiddelbruk blant unge må ses i sammenheng. Unge med en kombinert rus og psykisk problematikk faller ofte mellom to stoler i behandlingssystemet, noe som øker risikoen for forverring av problemene. Tverrfagligheten i behandlingstilbudet til denne målgruppen er fortsatt for dårlig, vi opplever at ikke alle instansene har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere flere problemstillinger samtidig.

Mental Helse Ungdom mener at behandlingsapparatet må sikre tilstrekkelig spesialisert kompetanse, slik at de kan utrede og behandle unge for rusmiddelbruk og psykisk problematikk på samme sted.