Skole og utdanning

Psykisk helse i skolen

Økt kunnskap og åpenhet blant barn og unge er vist forebyggende på utviklingen av psykiske helseproblem og lidelser. Skolen er i en posisjon hvor de kan sikre at alle får den nødvendige opplæring og kunnskapen, slik at de unge blir bedre rustet for å takle motgang.

Mental Helse Ungdom er positive til at psykisk helse har kommet inn i læreplanen (LK20) og er forankret i de nye kjerneelementene i skolen. Derimot er det bekymringsfullt at tematikken har blitt oppdelt og innordnet under så mange fag. Dette medfører at opptil 7 faglærere skal undervise om tematikken, uten at det ser ut som om det skal stilles et krav om kompetanse til eksisterende og nyutdannede lærere. Psykisk helse er en viktig del av opplæringen av barn og unge. Mental Helse Ungdom mener at det må sikres likeverdig opplæring på tematikken uavhengig av hvilken skole man går på. Videre mener Mental Helse Ungdom at skolene må sikre faglig kompetente formidlere om psykisk helse.

Skolen er en viktig arena for psykisk og fysisk helse, og Mental Helse Ungdom mener dette må gjenspeiles i skolens formålsparagraf (opplæringsloven § 1-1). Mental Helse Ungdom mener opplæringsloven § 1-1 må endres, dette for å kunne romme et helseperspektiv.

Seksualundervisning

Mental Helse Ungdom ser at dagens seksualundervisning er mangelfull og ekskluderende. Undervisningen er ofte for snever og normativ, og fokuserer tidvis utelukkende på prevensjon og forebygging av seksuelt overførbare sykdommer. Mental Helse Ungdom ønsker en grundig, læreplanfestet seksualundervisning som dekker flere områder, blant annet LHBT+-tematikk, grensesetting, overgrep, trivsel og samtykke. Dette vil gjøre at ungdommer i større grad vil være rustet til å håndtere de utfordringer som hører med ungdomstid som forelskelse og seksuell aktivitet, og ikke minst styrke ungdommens psykiske helse. Per i dag er det flere steder kontaktlærere og andre pedagoger som underviser i seksualundervisning. Seksualundervisningen burde holdes av personell med helsefaglig bakgrunn. Mental Helse Ungdom mener at det bør være et krav til at de som skal undervise disse timene har tilstrekkelig kompetanse.

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten har potensiale til å nå ut til elevene og være med på å forebygge psykiske helseproblemer, men dessverre er skolehelsetjenesten kronisk underbemannet. Mental Helse Ungdom mener Helsedirektoratets anbefaling om maksimalt elevtall i skolehelsetjenesten må lovfestes. Dersom denne anbefalingen hadde vært lovfestet ville kommunene vært forpliktet til å levere i langt større grad enn i dag. Det må også bevilges langt større overføringer til kommunene slik at de kan styrke skolehelsetjenesten.

Mental Helse Ungdom mener at alle elever i grunnskole og videregående skole skal ha minst én obligatorisk konsultasjon hvert år med skolehelsetjenesten. Med en obligatorisk samtale vil det i større grad være mulig å avdekke problemer hos den enkelte elev, samtidig som at økt kontakt med skolehelsetjenesten vil sørge for større kjennskap og lavere terskel for å oppsøke hjelp når et behov oppstår.

Vi vet at det i at alle overganger er særlig risiko for forverring av helsetilstand. Hvert år står alle landets 16-åringer overfor et skolebytte hvor man går fra kommunal til fylkeskommunalt ansvar. Et slikt skolebytte kan nullstille kontakten med skolehelsetjenesten. Dette vil være spesielt kritisk for de som har et godt utbytte av kontakten med skolehelsetjenesten. Mental Helse Ungdom mener kommunene og fylkeskommunene samme må legge til rette for et samarbeid mellom helsesykepleier i grunnskole og videregåendeskole for å sikre sammenhengende oppfølging ved skoleovergang.

Flere ansatte i skolen

Det er viktig med mange nok lærere i skolen, men store deler av skolehverdagen foregår også utenfor klasserommet. Dette er en sosial plattform med selvvalgt sosial omgangskrets, hvor allerede sårbare elever er enda mer utsatt for krenkelser og utestenging. Det å ansette flere i skolen til å gjøre oppgaver knyttet til det psykososiale miljøet vil bidra til at de sårbare unge lettere bli sett og tatt vare på, samt at tegn på dårlige sosiale mønstre lettere kan bli oppdaget. Vi mener at det til dags dato er for mange elever per voksen både i og utenfor undervisning. Skolen er ikke i stand til å dekke alle areal hvor skader på skolens psykososiale miljø kan fremtre. En regel om flere tilstedeværende ansatte vil være en god løsning, ved å ansette flere voksne i skolen vil det også bli rom for å kvalitetssikre og videreutvikle de ansattes sosiale kompetanse og for å ta tak i uønskede hendelser i skolen, slik som mobbing og krenkelser. Mental Helse Ungdom mener det må være flere ansatte i skolen som har oppgaver og ansvar knyttet direkte til det psykososiale miljøet.

Mobbing og krenkelser

Konsekvensene for den som blir utsatt for mobbing og krenkelser kan være store. I mange tilfeller fører mobbing til helseutfordringer. Mental Helse Ungdom mener at oppfølgingen av opplæringslovens bestemmelser om trygt og godt læringsmiljø er for dårlig, så lenge mobbing fortsatt forekommer i norske skoler.

Vi mener også at skolers aktivitetsplikt, ansvarliggjøringen av skolenes ansatte, samt oppfølging av straffeansvar i henhold til lov må styrkes, slik at skolene i større grad ivaretar sitt ansvar for et godt og trygt læringsmiljø. Det bør opprettes et enklere klagesystem som foreldre/elever kan benytte seg av dersom man opplever manglende oppfølging fra skolens side, eller mobbingen ikke tas tak i på tilstrekkelig måte.

Mobbing, vold, omsorgssvikt og andre overgrep fører ofte til traumer som kan gjøre hverdagen vanskeligere. Det er viktig at forhold som kan skape traumer avdekkes så tidlig som mulig, slik at den utsatte slipper å leve under uakseptable forhold. I tillegg er det viktig at den utsatte tidlig får kyndig hjelp til å bearbeide sine opplevelser.

Hjelp til begge parter i mobbekonflikter

Det er et faktum at også de som mobber ofte sliter med noe selv. Å gi oppfølging og hjelp også til den som har mobbet vil derfor også føre til forebygging av psykiske helseutfordringer og redusere risikoen for gjentagelse av mobbingen. Mental Helse Ungdom mener derfor at det er like viktig å tilby hjelp og oppfølging til den som mobber som det er til den som blir mobbet.

Mange barn og unge med en utfordrende atferd opplever å ikke bli tatt seriøst, eller ikke få den hjelpen de trenger, på bakgrunn av ansattes personlige holdninger. Det er viktig at personer som jobber i skolen klarer å forholde seg nøytral ved varsel om mobbing og krenkelser, uavhengig av forkunnskaper om elevene det gjelder. Dersom dette er vanskelig, mener vi at det bør være en lett tilgjengelig nøytral part man kan få hjelp av. Mental helse Ungdom mener at alle som opplever mobbing og krenkelser, både den som utfører og den som blir utsatt, skal få en rettferdig behandling og hjelp til sine utfordringer.

Vi ser dessverre ofte at alvorlige mobbesaker ender med at en av partene bytter skole. dette handler i stor grad om en avgjørelse gjort av foreldre som opplever å ikke få god nok hjelp fra skolen i saken. Et skolebytte er ikke en langsiktig løsning på mobbing da det kun tar for seg symptomet til problemstillingen. Et skolebytte og dermed opprivning av det sosiale miljøet til en person vil kunne føre til en usikkerhet og manglende trygghet. Mental Helse Ungdom mener at skolebytte aldri skal være et alternativ i løsningen av en mobbesak.

Klasseledelse

Et godt klassemiljø forutsetter kompetente lærere som leder klassen på en god måte. En god klasseleder fungerer også forebyggende mot mobbing og utvikling av psykiske helseutfordringer. Mental Helse Ungdom mener at det i dag er for lite søkelys på å videreutvikle lærerne sine sosiale evner i takt med elevene. Lærerne sin kompetanse kan være varierende, og vi mener at lærere må følges opp og kvalitetssikres slik at elevene sitt psykososiale miljø og forutsetning for å lykkes på skolen styrkes. Mental Helse Ungdom mener at en god klasseleder, som ser den enkelte elev er en viktig støttespiller i oppveksten.

Tilrettelegging i skolen

Mange elever i grunnskole og videregående opplæring får i dag ikke den tilretteleggingen som er nødvendig for at de skal få godt utbytte av undervisningen, samt mulighet for å skape et vurderingsgrunnlag. Dette medfører svært ofte at eleven føler seg ekskludert fra både undervisningen og det øvrige miljøet i klassen. I alt for mange tilfeller fører dette til at elever får dårligere resultat, faller fra og ikke gjennomfører utdanningen. Mental Helse Ungdom mener slik eksklusjon er en form for mobbing som burde regnes som et erstatningspliktig brudd på opplæringslovens krav til et trygt og godt læringsmiljø. Tilrettelegging og universell utforming skal være en selvfølge for alle som har behov for det.

Fraværsgrense

Resultatene av fraværsgrensen som ble innført i 2016 har vist nedgang i fravær og økning i antall elever som fullfører videregående, samtidig som at det ikke fjerner årsakene til at noen elever er mye borte. Symptomer på psykiske lidelser debuterer i ung alder og for mange i tiden man gjennomfører videregående skole. For å dokumentere fravær som gyldig er diagnose og legeattest en forutsetning. Det er en lang prosess fra de første symptomene til diagnose er stilt.

I dag er det slik at rektor kan bestemme at grensen skal strekkes til 15% i særskilte tilfeller. Mental Helse Ungdom mener derfor at forutsetningene for gyldig fravær på grunn av psykisk helse bør utvides til mer enn diagnoser og at denne bruken av skjønn for udokumentert fravær bør tillegges personer som har kontakt med den enkelte elev, da det er vanskelig for noen som ikke kjenner eleven å utøve slikt skjønn.

Fraværsgrense i høyere utdanning

I dag har utdanningsinstitusjonene svært ulik praksis knyttet til fravær. For studenter med psykiske helseproblemer eller andre funksjonsnedsettelser kan dette føre til større utfordringer i studieløpet som avhenger av hvilket studiested studenten tilhører. Studenter med psykiske helseproblemer eller andre funksjonsnedsettelser må få nødvendig tilrettelegging for å kunne følge sine studier på en best mulig måte. Mental Helse Ungdom mener derfor at det må innføres nasjonale standardiserte retningslinjer for fravær i høyere utdanning.

Lånekassen

En student som arbeider kan tjene inntil Lånekassens maksgrense. I tillegg kommer stipend og lån. Studenter som arbeider har mulighet til å sitte igjen med mye mer i året enn studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke har anledning til å arbeide ved siden av studiene. Denne skjevheten mener Mental Helse Ungdom at staten må jevne ut, og Mental Helse Ungdom mener derfor at støtten studenter med funksjonsnedsettelser får må økes slik at dette tilsvarer det fulltidsstudenter kan tjene årlig. Dette skal også gjelde borteboende videregående elever med en funksjonsnedsettelse.

Gradomgjøringslån

Skoleåret 2019 inntrådte nye stipendregler, hvor 15% av studielånet er gradomgjøringslån som kun blir til stipend om du består den påbegynte graden. Dette gjør at dersom du bytter studieretning uten å fullføre graden, sitter du igjen med 15% mer lån enn hva du ville gjort tidligere. Mental Helse Ungdom ser tanken bak det, men mener dette er uheldig for dem som av ulike grunner faller ut eller må bytte studieretning. Vi mener at denne ordningen ikke svarer til problemene som fører til frafall i høyere utdanning og at ingen er tjent med at noen fullfører studier de ikke er motivert til. Mental Helse Ungdom mener at det ikke skal gå utover studentens økonomi om man ikke kan fullføre den påbegynte graden, så lenge de fullfører påbegynt semester. Det skal være lov å ombestemme seg.

Rett til voksenopplæring

Når psykiske helseproblemer rammer noen i videregående opplæring, slår det ofte forskjellig ut. Noen avslutter utdanningen, mens andre blir værende. For de som blir værende er skolen ofte svært krevende. For mange fører dette til at karakterene fra videregående blir langt dårligere enn det som ville vært mulig dersom vedkommende ikke hadde vært syk.

Senere i livet vil voksenopplæring ofte være et alternativ for de som har blitt friske nok til å ta høyere utdanning, men kun for de som ikke har fullført videregående. De som fullførte i en sykdomsperiode har ikke rett til voksenopplæring, og må da finansiere denne utdanningen selv.

Mental Helse Ungdom mener at de som kan dokumentere et lavere karaktergjennomsnitt på grunn av sykdom, og som i tillegg kan dokumentere at forutsetningene er blitt bedre enn de var, skal gis rett til voksenopplæring. En slik ordning ville bidratt til at flere kom seg ut i arbeidslivet og at flere ville trives i yrket sitt. Selvrealisering er viktig for den psykiske helsen.