Pårørende

Barn og unge som pårørende

Barn og unge som er pårørende er en utsatt gruppe som trenger tilrettelagt informasjon og oppfølging. Barn får med seg mer enn vi tror og de trenger informasjon om det som skjer. Dette gjelder både barn med foreldre med psykiske utfordringer, og barn som er pårørende som følge av sykdom hos andre enn foreldre. Gjennom kartlegging av barnas livssituasjon kan mer komplekse problemstillinger avdekkes, og man kan hindre at de utvikler seg videre og er til skade for barnet.

Mental Helse Ungdom mener også at det er svært viktig at barn får være barn og ikke må tre inn i omsorgsroller dersom noen av deres nærmeste blir syke.

Helseforetakene har en plikt til å finne ut av om personer som legges inn i psykisk helsevern har omsorg for barn og siden 2017 har denne plikten også vært lovfestet når det gjelder søsken. Vi er blitt flinke på å registrere barn, det samme gjelder ikke når det kommer til søsken. Det er helt nødvendig at helseforetakene finner ut av om det finnes søsken, og ikke minst at søsken får tilbud om samtale og oppfølging dersom det er nødvendig.

Mental Helse Ungdom mener også at tjenestene er nødt til å gjøre noe mer enn å bare registrere barn og unge som pårørende, de må følges opp og tilbys støtte og hjelp.

Pårørendes rettigheter

I noen tilfeller er barn eller unge så syke at de har behov for behandling. Av ulike årsaker er det allikevel noen som ikke ønsker behandling. Retten til helsehjelp er knyttet til individet som har behov for den. Når barn eller unge motsetter seg behandling og behandlingen ikke iverksettes med tvang blir det heller ikke utløst noen rettigheter. Dette kan sette foreldre i en krevende situasjon, fordi de ofte ikke har verktøy eller kunnskap om hvordan de skal forholde seg til barn og unge med til dels alvorlige psykiske helseproblemer.

Når unge over 18 år som bor hos foreldre skrives ut fra innleggelse til hjemmet får foreldre ofte ingen beskjed om utskrivelsen grunnet taushetsplikten. Det betyr at foreldre ikke har mulighet til å forberede seg på å motta personen. Foreldre kan ha behov for å snakke med lege om hvilken oppfølging personen vil trenge hjemme og hvilke faretegn de bør være oppmerksomme på.

Mental Helse Ungdom mener derfor at foreldre og foresatte skal få rett til råd og veiledning om hvordan de kan ivareta sitt eget barn på best mulig måte. En slik rettighet kan ikke krenke pasientrettigheter eller taushetsplikt der det er aktuelt. Foreldre og foresatte til unge som bor hjemme skal likevel ha tilbud om oppfølging og støtte ved utskrivelse til hjemmet.

Tilrettelegging

Enten barn/unge er i en pårørendesituasjon, eller selv har pårørende rundt seg, er god tilrettelegging viktig for at behandlingssituasjonen skal føles trygg. Spesielt er dette viktig på sykehus og institusjoner. Eksempler på god tilrettelegging er at det finnes egne rom der man kan prate med sine pårørende, i stedet for å måtte sitte i en fellesstue eller på et pasientrom der det kanskje bor flere. Mental Helse Ungdom mener at det er viktig med god tilrettelegging for å ivareta de pårørende i behandlingssituasjoner.

Venner som pårørende

Nyere forskning har vist at for noen er venner viktigere enn familie for unge som opplever psykiske helseproblemer. Venner er på mange måter familien vi velger selv, og da er det også viktig at de blir inkludert og tatt vare på når unge er så dårlige at de har behov for hjelp. Mental Helse Ungdom mener at vi i dagens samfunn trenger en bredere definisjon på hvem som er pårørende og at spesielt blant barn og unge må brukeren få være med på å definere hvem som er ens pårørende. Inkludering av venner i behandling og nettverk er viktig, men det må skje på premissene til den som er i behandling.

Mental Helse Ungdom mener derfor at alle som gir behandling til barn og unge må jobbe aktivt for å kartlegge og inkludere venner i livet og behandlingen til de unge.