Medvirkning

Definisjon av medvirkning

Medvirkning er en av grunnpilarene til Mental Helse Ungdom. Vi definerer medvirkning slik: Medvirkning handler om at de som bruker en tjeneste, er med på å påvirke hvordan tjenesten skal være. Medvirkning må læres og praktiseres, det er mer enn et ord. Medvirkning er å bli hørt. Medvirkning er å delta i viktige beslutninger. Medvirkning er å bli tatt på alvor. Medvirkning er en rettighet, men først og fremst er medvirkning samarbeid.

Begrepsbruk

Tradisjonelt har behandlere på helsefeltet omtalt mennesker som har erfaring med å motta ulike typer helsetjenester som pasienter og brukere. Derfor har det også vært vanlig praksis å kalle disse menneskenes medvirkning for brukermedvirkning. Begrepet «bruker» er imidlertid knyttet til negative assosiasjoner og har, for mange, blitt et belastet begrep.

Mental Helse Ungdom anerkjenner at det er viktig å kunne skille på de ulike typene medvirkning og godtar derfor bruken av begrepet brukermedvirkning i det offentlige rom. I dette kapittelet må derimot «medvirkning» forstås som det vi tradisjonelt ser på som «brukermedvirkning». Videre må begrepet «interesseorganisasjon» i denne sammenhengen forstås som organisasjoner som representerer interessene til personer som har, eller har hatt, psykiske helseproblemer, deres pårørende og nærstående.

Reell medvirkning

Reell medvirkning praktiseres der barn og unge har en reell mulighet til å påvirke avgjørelser på ulike nivå. Reell medvirkning er også å være involvert i alle prosesser som angår brukere av tjenesten(e) fra begynnelse til slutt. Mangel på reell påvirkning reduserer kvaliteten både i nåværende, men også fremtidens tjenester. Mental Helse Ungdom mener at det må jobbes for at all medvirkningen som gjøres er reell.

Tjenestetilbydere er avhengig av å kunne tilrettelegge for god medvirkning for å få tilført kunnskap og kompetanse som er erfaringsbasert, og som ikke kan tilegnes gjennom teori. Et viktig virkemiddel for å få til dette er kompetanseheving rundt medvirkning hos tjenestetilbydere. Mental Helse Ungdom mener derfor at medvirkning må få et større fokus i utdanning av fremtidige tjenesteytere, og i etterutdanninger. Videre mener vi at det må utvikles nasjonale retningslinjer og styrking av lover for å sikre at medvirkning praktiseres likt på tvers av offentlige tilbud landet over.

Rammebetingelser for medvirkning

Medvirkning i helse- og omsorgstjenestene er en forutsetning for gode tjenester. God medvirkning, forskning og et kompetent fagmiljø er gjensidig avhengig av hverandre, og danner en helsetjeneste til beste for alle. Staten finansierer forskning på feltet gjennom blant annet Norges forskningsråd, staten sørger for bevilgninger til høyskole- og universitetssektoren samt til sykehus, institusjoner og kommuner, for å sikre kompetente fagfolk og gode fagmiljøer.

Mental Helse Ungdom mener at det er statens ansvar å sørge for at interesseorganisasjonene har de nødvendige rammene som behøves for å sikre kompetente medvirkere. Spesielt for barn og ungdom er det viktig å vektlegge veiledning og opplæring på hvordan en skal medvirke for å kunne sikre god medvirkning.

Prinsippene om likestilt kunnskap og gjensidig respekt må ligge til grunn for å oppnå et godt samarbeid. Dette innebærer anerkjennelse av verdien og viktigheten av erfaringskompetansen representanten har, og at denne kompetansen skal verdsettes på lik linje med fagkompetanse. Dette handler blant annet om møtegodtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste og tilgang på saksopplysninger og bakgrunnskunnskap. Derfor mener Mental Helse Ungdom at alle representanter på tjeneste- og systemnivå skal ha godtgjørelse på lik linje som fagpersonell.

Representasjon i ulike nivåer

Medvirkning kan deles inn i tre ulike nivå: individnivå, tjenestenivå og systemnivå. For å oppnå reell medvirkning er viktig med rett representasjon på rett nivå.

Individnivå handler om medvirkning og rett til selvbestemmelse i eget liv. Mental Helse Ungdom mener det bare er individet selv, eller representant for, valgt av individet selv som skal medvirke på dette nivået.

Tjenestenivå handler om den enkelte tjeneste, som for eksempel én enkelt poliklinikk eller en døgnenhet. På dette nivået vil valgte representanter blant de som bruker tjenesten ha bedre forutsetning for å kunne medvirke, fordi det ofte krever mer inngående kjennskap til tjenesten. Mental Helse Ungdom mener likevel det er viktig at man også på dette nivået tar med representanter for organisasjoner.

Systemnivå handler om beslutninger som fattes på et høyere nivå som har innvirkning på flere virksomheter, hele institusjoner eller større geografiske områder. På dette nivået mener Mental Helse Ungdom det er et ufravikelig prinsipp at representanter for de enkelte organisasjonene skal være representert.

Til sist kan det legges til medvirkning på samfunnsnivå. Dette er organisasjonenes medvirkning i politiske prosesser som primært gjøres gjennom høringer og kontakt med politikere.

For å oppnå lik mulighet til medvirkning må det tas hensyn til det utgangspunktet representantene har og tilrettelegges deretter. Mental Helse Ungdom mener derfor at det må rettes fokus på opplæring av representantene. Videre mener vi at representanten alltid skal gis muligheten til å ta med seg en til dersom hen ønsker det, fortrinnsvis en vararepresentant. Dette er et viktig tiltak for å øke representantens trygghet i medvirknings situasjonen og ivareta representantens stemme.

Medvirkning på individnivå

Medvirkning på individnivå er viktig for at den enkelte skal ha mest mulig innvirkning i det som direkte påvirker en selv. Dette kan være med på å gi en mestringsfølelse og større motivasjon til deltakelse i eget liv, samt et mer hensiktsmessig tilbud for den enkelte. Muligheten for reell medvirkning øker sannsynligheten for å oppnå gjensidig respekt, som vil føre til at unge har større forutsetning til å stole på fagpersoners kompetanse og råd.

For å oppnå reell medvirkning på individnivå må alle tjenesteytere ha en lik forståelse av hva medvirkning er og viktigheten av det. Den enkelte må bli opplyst om sin rett og mulighet til medvirkning, hva medvirkning er, og hvordan de kan utøve medvirkning på best mulig måte. Mental Helse Ungdom mener medvirkning skal ha fokus og bli praktisert på alle arenaer der unge ferdes. Dette inkluderer også skole, PPT, barnevern og NAV.

Medvirkning i egen behandling

Det å føle at man blir tatt på alvor er veldig viktig for å oppnå relasjon og gjensidig respekt. Da er det viktig at innspill som kommer fra barn og unge ikke automatisk sees på som en del av et sykdomsbilde. Den enkeltes ønske om medvirkning må blir tatt på alvor. Mental Helse Ungdom mener derfor det er viktig at alle får mulighet til medbestemmelse i sin egen behandling.

Medvirkning på tjenestenivå

Medvirkning på tjenestenivå er grunnleggende for utviklingen av gode og hensiktsmessige tilbud i de enkelte tjenestene. For å sikre reell medvirkning, samt anerkjennelse av unges medvirkningsmuligheter, må tjenestene legge til rette for uavhengige råd/utvalg som jevnlig tas inn i tjenestenes beslutningsprosesser. Tjenestene må også være pålagt å systematisk melde tilbake hvilke endringer av tjenesten deres medvirkning har bidratt til.

Mental Helse Ungdom mener at alle medlemmer av råd og utvalg i den enkelte tjeneste bør kvalifiseres av interesseorganisasjonene gjennom godt forankrede opplæringsprogrammer, for den enkelte tjenestes regning.

Medvirkning på systemnivå

Medvirkning på systemnivå er grunnleggende for utviklingen av gode og hensiktsmessige tilbud, og for å ivareta alle som har behov for tjenester. Når tjenestetilbydere ser verdien av og ivaretar representasjon på disse nivåene, oppnås et gjensidig utbytte. Mental Helse Ungdom mener det er viktig at representantene får være med i alle prosesser som angår unge fra start til slutt, og at ikke representasjon blir begrenset til kun rådgivende funksjon.

Medvirkning i forskning

Det er blitt krav fra forskningsrådet og flere som finansierer forskning at man skal ha med medvirkere. Vi opplever at det er stor variasjon i kunnskapen blant forskerne på hvordan tilrettelegge for og nyttiggjøre seg av medvirkning. Effekten av dette blir at kvaliteten på medvirkning i forskning og medvirkerens opplevelse av deltakelsen er svært varierende. Mental Helse Ungdom mener at det bør utvikles en standard for gode vilkår og rutiner for medvirkning i forskning og at eierne av forskningsprosjektet må stilles til ansvar for kvaliteten på medvirkningen.

Medvirkning på samfunnsnivå

Erfaringskunnskap er en viktig del av det totale kunnskapsgrunnlaget alle jobber ut fra. Involvering av unge medvirkere gir ny kunnskap om svakheter og beskrivelser av feilslått hjelp innen tjenestene. Medvirkning på samfunnsnivå bidrar til viktig informasjon om virkningen av ulike behandlingsmetoder og om innretningen på tjenestetilbudet ut fra et helhetsperspektiv. Derfor er det viktig at barn og unge systematisk bes om å dele sine erfaringer og si sin mening. Det å få medvirke vil også være med på å gi en mestringsfølelse og større motivasjon til aktiv deltagelse i eget liv og samfunn.

Ungdom kan i hovedsak deles inn i to ulike grupper når vi snakker om representasjon. De uorganiserte, som representeres av ungdomsrådene og deres muligheter for medvirkning. Og de organiserte, som representeres av interesseorganisasjoner. Mental Helse Ungdom mener at kommunene bør ta initiativ til å opprette et organisasjons-forum, for å sikre at organisasjonene har en reell og godt innarbeidet mulighet til å medvirke i politiske prosesser lokalt. Her bør både representanter fra ulike organisasjoner og representant fra kommune delta. Et slikt forum vil kunne se på de samfunnsmessige utfordringene kommunen har og hvilke helhetlige grep som kan bedre barn og unges psykiske helse