Helse og omsorg

Behandling før diagnose

Diagnoser er en måte å sette navn på fellestrekk for ulike menneskers sykdom. Dette blir gjort for å kunne forske på hva som gjør at noen blir syke og hva som gjør en frisk. Samtidig er diagnose ofte en forutsetning for å få rett til behandling av hvilken som helst sykdom. Det er i dag et krav om at det skal settes en diagnose for å få behandling i spesialisthelsetjenesten. Psykiske lidelser oppleves av mange unge og kan oppstå av mange ulike årsaker, selv om det ikke er diagnostisert. Belastende livshendelser kan gjøre at noen har behov for behandling selv om personen ikke enda opplever at det har utviklet seg til en lidelse, og ved å sette en diagnose på det sykeliggjør man naturlige reaksjoner og følelser. Diagnoser kan også ha uforutsette konsekvenser på sikt og vil kunne påvirke personen resten av livet, selv om lidelsene og diagnosen ikke er gjeldende lenger.

Selv om det kan være noen likhetstrekk mellom ulike menneskers psykiske lidelser, har alle hver sin unike historie. Denne historien består ofte av mange forskjellige opplevelser som vi mener ikke kan ses på under én diagnose. Diagnoser sier også lite om hvordan personen opplever lidelsen og dens påvirkning av hverdagen og hvilke behov den enkelte har.

Mental Helse Ungdom mener at behandling skal gis ut fra en helhetlig vurdering der den enkeltes behov er det som vektlegges mest. Vi mener også at det må være mulig og motta psykologisk behandling fra spesialisthelsetjenesten uten å få en diagnose.

Pasientforløp

Mental Helse Ungdom er fornøyde med målsetningene i pasientforløpene for utredning og behandling innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Målsettingene skal sikre økt brukermedvirkning og brukertilfredshet, sørge for sammenhengende og koordinerte pasientforløp, unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging, sørge for at pasientene og pårørende tilbys likeverdige tjenester uavhengig av hvor i landet man bor og at somatisk helse og gode levevaner ivaretas bedre.

Selv om vi mener at målsetningene er gode er vi ikke fornøyd med implementeringen og hvordan forløpene så langt har fungert i praksis. Vi vil følge med på endringene som følger av at pakkeforløpene skal bli pasientforløp og forventer at målsetningene blir bedre ivaretatt. Mental Helse Ungdom vil også følge med på at forløpene fortsatt evalueres systematisk underveis. Gjennom systematiske evalueringer vil man se om målsettingene oppnås.

Digitale løsninger

Enkelte opplever det vanskelig å komme seg til time på legekontoret og ville hatt nytte av å gjennomføre behandling med digitale løsninger. Dagens teknologi gjør det mulig for pasienter å gjennomføre behandling delvis eller helt hjemmefra. I enkelte situasjoner kan dette være en bedre løsning, samtidig vet vi at behandling gjennom digitale løsninger kan være utfordrende da det ikke er like store muligheter for å oppfatte all kommunikasjon. Digitale løsninger kan allikevel bidra til at flere faktisk får den hjelpen de trenger. Mental Helse Ungdom mener at helsetjenestene må bli gode til å utnytte de digitale verktøyene de har tilgjengelig, slik at pasientene selv kan bestemme hva slags metode de ønsker å anvende i sin egen behandling.

Åpningstider

I dag har de aller fleste poliklinikker åpent bare på dagtid. Det fører til at barn og unge går glipp av undervisning for å kunne benytte seg av poliklinikkens tilbud. Mental Helse Ungdom mener at alle poliklinikker må utvide tilbudet og åpne muligheten for behandling utenfor skoletid.

Skulle pasienten trenge hjelp fra helsevesenet etter åpningstidene, i helger eller når behandler er på ferie har man kun mulighet til å ringe legevakt eller nødnummer. Ofte kan behovet pasienten har være en samtale som kan avverge selvdestruktive handlinger. Legevakt har ofte ikke mulighet til å tilby dette, men kan ta pasienten inn for vurdering av selvmordsrisiko. Dette fører til at flere opplever at de må være suicidale for å få hjelp. Det øker selvdestruktive handlinger eller føre til at pasienten beskriver seg selv som suicidal for å få snakke med en lege. Mental Helse Ungdom mener at forlengede åpningstider også kan bidra til å minske denne problemstillingen.

Telefon og chattetjenester

Unge med psykiske lidelser trenger et tilbud i spesialisthelsetjenesten også i helger, ferier og på kveldstid. Det finnes mange hjelpetelefoner og chattetjenester som gjør en fantastisk jobb for å ivareta mennesker med psykiske vansker og lidelser. Disse melder om stor pågang som kan føre til kø og at de ikke får besvart alle henvendelser. De har heller ikke mulighet til å føre journal, henvise eller sende notat til behandler slik en telefon eller chat i helsevesenet har.

Mental Helse Ungdom mener at det skal være det offentliges ansvar at pasientene har tilstrekkelig oppfølging også etter klokken 15 og at det er behov for en telefon og chatte-tjeneste finansiert og driftet av det offentlige.

Helsepersonell kan drive behandling og ikke bare råd og veiledning, slik som frivilligheten vil kunne stille med. Et offentlig driftet tilbud vil kunne dekke et behov som det vil være umulig for frivilligheten å dekke. Det er viktig å skille mellom det som er offentlige tilbud, og tilbud drevet av frivilligheten.

Fra en telefon eller chatte-tjeneste så er det viktig at det er enkelt å få hjelp til enhver tid. Det kan derfor være fordelaktig at det offentlige samarbeider tett med frivilligheten gjennom en form for portal-løsning der det kun er ett nummer eller nettside for å komme i kontakt, en vei inn. Per i dag så finnes det mange gode tilbud for spesifiserte problemstillinger, og gjennom “en vei inn” så kan det være mulig å sikre kvaliteten samtidig som man ivaretar mangfoldet. Et slikt tilbud er det viktig at ikke går på bekostning av tradisjonelle behandlingsformer, da dette er å anse som et forebyggende tiltak eller et supplement til tradisjonell behandling.

Mental Helse Ungdom mener at det offentlige har i ansvar å sikre langvarige og forutsigbare støtteordninger som ivaretar mangfoldet.

Tannhelse

I dag dekkes vanligvis ikke tannlegebehandling av det offentlige, men det finnes imidlertid ordninger som dekker utgifter ved enkelte tilstander. Ved siden av de mange smertetilstander som har sin årsak i tannproblemer, er det klart at god tannhelse har betydning for menneskers psykiske helse. Dette har både med velvære og selvbilde å gjøre, i tillegg til at plager i tenner og munn ofte går ut over humør og sosialt liv. God tannhelse er et forebyggende tiltak som alle bør få nytte av. Mental Helse Ungdom mener derfor at tannhelse må innlemmes i folketrygden slik at alle kan få tilgang til gode helsetjenester.

Verdig pasienttransport

Ambulanse og politi rykker ofte ut sammen på oppdrag i psykiatrien, likevel oppleves det at politi og ambulanse har svært forskjellige måter å møte pasienter på. Dagens utdanning innenfor ambulansefag, paramedisin og politi har for lite fokus på psykiske lidelser. Mental Helse Ungdom mener det er viktig at ambulansepersonell og politiet har tilstrekkelig kompetanse for å kunne møte pasienter i livskrise med omsorg og respekt. Og at alle utrykningskjøretøy må utformes og tilrettelegges for å kunne transportere mennesker i krise.

Når mennesker i kriser hentes av uniformert politi kan dette bidra til å forverre og forlenge bedringsprosessen, samt traumatisere pårørende i hjemmet. Derfor mener Mental Helse Ungdom at politiet skal brukes minst mulig i forbindelse med tvangsinnleggelser. Videre ønsker vi at politiet kun skal brukes som et sikkerhetstiltak når det er fare for at en person kan skade andre. Det må etableres bedre rutiner for umiddelbar oppfølging og støtte av pårørende til mennesker som blir tvangsinnlagt.

Mental Helse Ungdom krever at mennesker med psykiske helseproblemer blir møtt med likeverd og respekt uavhengig av hvem som utfører transport i sammenheng med innleggelser.

Avbestillingsgebyr

Flere opplever å ha sykdomsmessige og uforutsette grunner til å ikke kunne møte opp hos lege eller behandler. Unge som allerede er i en vanskelig situasjon, kan oppleve det ekstra belastende å skulle lide økonomisk over situasjoner som er utenfor deres kontroll. Belastningen kan føre til at de velger bort behandling, og i ytterste konsekvens blir sykere. Mental Helse Ungdom mener at helsetjenestene må tilrettelegge bedre for personer som i perioder har utfordringer med å møte til timer. Dette kan for eksempel være å gjennomføre behandling digitalt, på telefon eller på andre måter som ikke krever fysisk oppmøte hver gang. I visse tilfeller bør det også være mulig å vise skjønn ved bruk av avbestillingsgebyr.

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse

I 2019 kom det en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (Prop. 121 S (2018–2019). Planen beskriver mål i forhold til forebygging, tidlig innsats, behov for støtte og behandling og behovet for forskning, kunnskap og kompetanse.

Mental Helse Ungdom mener at opptrappingsplanen er et godt fundament for arbeid med bedring av barn og unges psykiske helse, og er positive til at det endelig bevilges midler til denne planen. Videre mener vi at det ikke skal gå på bekostning av midler fra andre områder med samme formål.

Selvmord

Selvmord er fortsatt tabubelagt og blir i liten grad verken adressert eller forebygget. For at ingen skal ha det så vanskelig at døden blir eneste utvei må det satses på forebyggende arbeid i mye større grad. Forskning på årsakssammenhenger knyttet til selvmord er mangelfullt og det er lite kunnskap om effektive selvmordsforebyggende tiltak på folkehelse nivå. Mental Helse Ungdom mener at det må forskes mer på årsaker til- og forebygging av selvmord.

Selvmordstanker

Selvmordstanker er et fenomen som har fått en normaliseringsprosess de siste årene, men det må fortsatt ikke glemmes at det kan utgjøre en fare dersom dette forekommer over lengre tid. Det er derfor viktig at personer som opplever selvmordstanker tas på alvor, men at tiltakene som settes inn ikke er for inngripende. Kunnskap og forskning om hva som forårsaker selvmordstanker er for mangelfull i samfunnet. Måten personer blir møtt av hjelpeapparatet har stor påvirkning på trygghetsfølelsen, og det er spesielt viktig i samhandling med barn. Mental Helse Ungdom mener at det skal være god kompetanse på selvmordstanker og hvordan å håndtere dette i alle kommunale tilbud.

Selvmordsforsøk

Oppfølgingen etter selvmordsforsøk er i dag for dårlig. Mange blir overlatt til seg selv uten et tilbud fra helsevesenet. Et selvmordsforsøk vil i enkelte tilfeller resultere i innleggelse med konstant observasjon og ingen utgang. Mental Helse Ungdom mener derfor at et selvmordsforsøk og planer om selvmord må utløse behandling og oppfølging fra helsevesenet.

Den nasjonale retningslinjen for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (IS-1511) omtaler ivaretakelse av pårørende og etterlatte, samt rapportering og oppfølging med tanke på rutiner og tilsyn og ivaretakelse av medpasienter etter selvmord og alvorlige selvmordsforsøk. Ivaretakelse av personer etter selvmordsforsøk er ikke nevnt, dette synes vi er kritikkverdig da god oppfølging og behandling etter et selvmordsforsøk er en essensiell del i forebygging av selvmord. Mental Helse Ungdom mener at ivaretakelse etter selvmordsforsøk ikke skal nedprioriteres basert på diagnose. og at videre behandling skal ta utgangspunkt i personens tilstand og ikke diagnose.

Kronisk suicidalitet

Mental Helse Ungdom krever at kronisk suicidalitet skal utredes nøye. Dette er gjeldende i dagens retningslinjer, men følges ikke godt nok. Videre krever Mental Helse Ungdom at en slik betegnelse skal settes av en person med langsiktig behandleransvar for pasienten. Dette vil føre til en sikring av at diagnosen ikke baseres på en akuttsituasjon og pasientens emosjonelle tilstand i en akutt krise, men en langsiktig observering og utredning av pasienten. Mental Helse Ungdom mener også at betegnelsen “Kronisk forhøyet suicidalrisiko” er kritikkverdig, og er med på å øke stigmaet og begrenser synet på pasientens fremtidsutsikter.