Forebygging og helsefremmende tiltak

Oppvekst

Forebygging av psykiske plager skjer hele livet. Oppveksten og problemer i barndommen henger tett sammen med psykiske problemer i voksen alder. Mange barn som blir utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep holder dette for seg selv i lang tid uten at noen oppdager det. Dersom barn tidligere blir trygge på egen kropp, blir kjent med egne følelser og lære å sette grense for egen kropp vil de i større grad dele med en voksen, framfor å bære på det vonde alene. Disse temaene omtales i rammeplanen for barnehager 2022, og er et skritt i riktig retning.

Mental Helse Ungdom mener at barnehager må sette et ennå større fokus på grensesetting i forhold til egen kropp og lærer barna om hva de skal gjøre om de blir utsatt for noe ugreit og hvor viktig det er å snakke med noen om det. Målet må være å forebygge at barn går og bærer på de vonde tingene alene og at det får utvikle seg til store helse psykiske problemer senere i livet. Vi mener også at alle som jobber med barn må være oppmerksomme på tegn til omsorgssvikt og ha tilstrekkelig kompetanse.

Unge foreldre

Å bli foreldre medfører store omveltninger i livet. Disse omveltningene kan i noen tilfeller ha negative følger, som man må ta på alvor. Alle helsestasjoner burde gjennomføre obligatorisk undersøkelse av alle som nettopp har blitt foreldre, så de kan avdekke symptomer på fødselsdepresjoner på et mye tidligere stadium. Helsestasjoner må også kunne tilby unge foreldrehjelp og rådgivning, for å minimere sjansene for at foreldre skal utvikle problemer som belaster dem selv eller barnet. Mental Helse Ungdom mener at det bør avsettes midler for å forsterke tilbudet og dekningen som helsestasjoner har til unge foreldre i dag.

Fritid

Alle har rett til en meningsfull fritid uavhengig av økonomi. Det er viktig at ungdom kan møte jevnaldrende i et miljø som fremmer god psykisk helse. Det er godt dokumentert at gode sosiale arenaer minimerer risikoen for utviklingen av psykiske helseproblemer, rusproblemer og kriminell atferd. Det er viktig at finnes tilbud, som er gratis og tilgjengelig for alle.

Mental Helse Ungdom vil understreke viktigheten av at det også opprettes ungdomskontakter eller utekontakter som jobber oppsøkende på de arenaene der ungdom ferdes. Det er tilsvarende viktig at det finnes gode fritidsklubber med dyktige ungdomsarbeidere som kan bidra til et trygt og konstruktivt miljø. Dette er viktig dersom man skal fange opp ungdom som faller utenfor skolegang og ikke finner seg til rette. Mental Helse Ungdom mener videre at kommunene skal sørge for å etablere og opprettholde tilbud med lav terskel som retter seg mot ungdom. Som de unge selv får være med på alle faser fra planlegging til gjennomføring, er dette med på å gjøre de unge delaktige i å drive tilbudet videre, med aktiviteter som unge selv ønsker.

Rettigheter

Mange som benytter seg av tjenester på psykisk helsefeltet opplever at de ikke får god nok informasjon om hvilke rettigheter de har. Informasjon som blir gitt, blir ofte gitt på en slik måte at den ikke når frem til den enkelte. Dette fører til at situasjonen for den enkelte blir vanskeligere enn den trenger å være. Mental Helse Ungdom mener at det skal være et grunnleggende prinsipp at informasjon ikke skal anses for å være gitt før den er forstått av mottakeren.

For mange oppleves det vanskelig å skulle orientere seg om hvilke rettigheter – og plikter – de har på forskjellige områder. Rettigheter i skole, NAV, behandling og lignende er ofte vanskelig å finne og ofte ikke forklart fra instansen det dreier seg om. Det må bli enklere å få tilgang på enkel informasjon om rettigheter.

Rus

Det trengs en endring i tilnærmingen til unge med en kombinert rus og psykisk problematikk, slik at disse unge får bedre forutsetninger for en god fremtid. Mange unge velger å ty til rusmidler for å lindre ubehandlede helseutfordringer. Dagens straffeforfølgelse ved rusmiddelbruk er stigmatiserende og svekker unges muligheter til å oppsøke behandling av det egentlige problemet. Avkriminalisering er et forebyggende tiltak som vil senke terskelen for unge som trenger helsehjelp. Vi vil understreke at fengselsstraff og ruskontrakter med politiet må ikke prioriteres over behandling for psykiske- og fysiske plager.

Mental Helse Ungdom mener at rusmiddelbruk må avkriminaliseres, slik at unge kan tilbys hjelp og behandling, framfor å bli straffeforfulgt og innsatt.

Stigma

I løpet av de siste årene har fokuset på psykiske helseproblemer, spesielt blant barn og unge, blitt stadig sterkere, noe som har ført til mer kunnskap og noe endret holdning i befolkningen. Det er dessverre fortsatt slik at mange opplever stigmatisering på grunn av sine psykiske helseproblemer. Stigmatiseringen rammer bredt, både personer med alvorlige psykiske lidelser og personer med mildere psykiske helseutfordringer opplever alt for ofte skadelige holdninger i samfunnet. Personer med psykiske helseproblemer og lidelser rammes fortsatt av misoppfatninger om at problemene har en enkel løsning, og at det «bare» er å «ta seg sammen,» eller «tenke annerledes». Slike misoppfatninger fører til at barn og unge har høyere terskel for å oppsøke hjelp, problemet er “ikke alvorlig” nok. Dette fører igjen til at problemene får vokse seg større enn nødvendig.

Mental Helse Ungdom mener derfor at vi trenger å øke innsatsen for god og holdningsskapende folkehelseopplysning vedrørende psykisk helse på alle samfunnsområder.

Stigma i media

For personer med alvorlige psykiske lidelser er det misoppfatningen om farlighet som er det mest belastende. I kriminalsaker der gjerningspersonen har en psykisk lidelse legger media mye vekt på gjerningspersonens psykiske helsetilstand. Det skaper et feilaktig og lite kunnskapsbasert bilde av psykiske lidelser og er med på å bygge opp under stigmatiserende frykt. Statistisk sett er personer med psykiske lidelser underrepresentert i alvorlige voldshandlinger og i drapssaker.

Mental Helse Ungdom mener at media i langt større grad må være varsomme med å knytte gjerningspersoners psykiske helse til handlingen før det er konstatert at personens psykiske helse er relevant for saken.

Stigma i helsevesenet

Personer med somatiske helseproblemer opplever at selv milde psykiske helseutfordringer medfører at man blir tatt mindre alvorlig med det somatiske helseproblemet sitt. Kjennskap til psykiske utfordringer kan medføre manglende og forsinket nødvendig oppfølging og behandling av det somatiske helseproblemet. Mental Helse Ungdom mener at psykiske helseutfordringer ikke skal føre til en lavere seriøsitet i henvendelser til somatiske helsetjenester.

Stigma på legevakt

Pasienter som sliter med alvorlig og gjentakende selvskading, møter ofte dårlige holdninger på legevakten. Stigma innad i helsevesenet er et stort problem for denne pasientgruppen. Måten disse pasientene bli møtt på gjør at de kan oppleve at de ikke fortjener hjelp, ikke mottar hjelp hvis de ber om den eller at møtet med helsevesenet er så nedverdigende at de ikke ønsker å oppsøke dem. Dermed fortsetter de den skadelige atferden uten å oppsøke medisinsk hjelp, noe som kan føre til mer alvorlige skader eller i verste fall død.

Flere av våre medlemmer melder om at de gjentatte ganger har opplevd å ikke få tilbud om bedøvelse ved sying av kutt da de har påført seg skaden selv. Slik behandling fører til skam og dårlig selvbilde og er ikke godt for pasientens psykiske helse. Dette vitner også om et eksisterende stigma og mangel på kunnskap om psykiske lidelser og selvskading på legevakter landet over.

Det er lovfestet jf. Helsepersonelloven kap.2 §4 at “Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.”

Mental Helse Ungdom mener at det skal settes et større fokus på opplæring i håndtering av pasienter med psykiske plager og psykiske lidelser for ansatte ved legevakt, da det ofte er legevakt som tar imot pasienter i akutt krise. Mental Helse Ungdom krever også at pasientene skal behandles forsvarlig, omsorgsfullt og med et likeverd på linje med somatiske pasienter.

Prosjekter

I Norge finansieres mye utviklingsarbeid gjennom prosjekter. Vi ser ofte at det startes opp prosjekter i helsevesenet, i kommuner og i frivillig sektor med svært gode resultater. Vi ser også at mange av prosjektene avsluttes lenge før de lar seg implementere, på tross av gode helsefremmende resultater. Mental Helse Ungdom mener at utprøvde tiltak som kan vise til gode helsefremmende resultater i større grad må videreføres av det offentlige og implementeres.

Momskompensasjon

Store deler av forebyggingen av psykiske helseproblemer skjer i dag i frivilligheten. Stortinget bestemmer fra år til år hvor mye av frivillighetens momsutgifter som skal kompenseres når de vedtar statsbudsjettet. Da settes det av en pott og denne fordeles til de som har søkt om kompensasjon. I dag får frivillige organisasjoner full momsrefusjon, men dette er det ingen garanti for at vedvarer ved nye budsjetter og nye regjeringer.

Derfor vil Mental Helse Ungdom understreke at momskompensasjon er viktig for frivilligheten, og frivilligheten for forebygging av psykiske helseutfordringer. Videre krever Mental Helse Ungdom at full momskompensasjon rettighetsfestes.