Arbeid og velferd

Åpenhet på jobb

Det er direkte helsefremmende å kunne være åpen om og få forståelse for at livet kan være vanskelig, og for mange er jobben og kollegaer en stor del av livet. For mange unge føles det vanskelig å være åpen med sine overordnede. Jobben er pliktig å tilrettelegge, men det er mye stigmatisering rundt psykiske utfordringer og åpenhet ofte fører til ovenfra-og-ned-holdninger fra andre på arbeidsplassen. Mental Helse Ungdom mener arbeidsgivere skal ivareta arbeidstakere som velger å fortelle om sine utfordringer og møte arbeidstaker med en støttende holdning. På denne måten vil arbeidsgivere bidra til trygge rammer for åpenhet på jobb.

Vi mener også at arbeidstakerorganisasjonene skal pålegges å støtte arbeidstakere som føler seg urettferdig behandlet av sin overordnede på grunnlag av sine psykiske utfordringer, og tillitsvalgte bør ha mandat til å iverksette tiltak for å føre kontroll av leders egnethet. Tillitsvalgte bør, i samarbeid med bedriftens øverste myndighet, kunne iverksette videre tiltak dersom det oppdages tvilsomme holdninger mot psykiske utfordringer hos personer i lederstillinger.

Inkludering og tilrettelegging i arbeidslivet

Å ha en jobb er en viktig forutsetning for å leve et selvstendig liv, og gir muligheten til å bruke evnene sine, bidra til samfunnet og inngå i et fellesskap på en arbeidsplass. Ungdom med psykiske helseutfordringer har lavere yrkesdeltakelse enn mange andre grupper. Det er bred politisk enighet om at økt sysselsetting i denne gruppen er et prioritert mål og at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt og bidra til bedre livskvalitet for den enkelte.

Mental Helse Ungdom mener myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet har ansvar for å gjøre det mulig for alle helt eller delvis arbeidsføre å jobbe. Vi mener i tillegg at det offentlige har ansvar for å sikre tilrettelegging, tilpasning og hjelpemidler som kan være til nytte for den enkelte.

Arbeidsmarkedstiltak

Ungdom som faller utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske helseproblemer havner fort under NAV sin ordning for arbeidsavklaring. Siden psykiske helseproblemer varierer i så stor grad er det viktig at alle får tiltak som er tilpasset hvert enkelt sitt funksjonsnivå. Vurderingen av dette må skje av alle involverte parter i samråd med den enkelte. Mange med psykiske helseproblemer vil ha større sannsynlighet til å forbli i arbeidslivet, dersom arbeidet oppleves meningsfylt og innebærer høy grad av mestring. Det er også viktig at arbeidspraksisen gir en reell mulighet for fast ansettelse.

På veien til arbeidslivet kan frivillige organisasjoner være en viktige brikker i å sikre den enkelte arbeidserfaring og trygghet. Frivilligheten er en viktig arena der mange opplever mestring og meningsfylt arbeid, uten de forpliktelsene som forekommer i ordinært arbeidsliv. Mange opplever likevel at det er vanskelig å drive med frivillig arbeid når de mottar arbeidsavklaringspenger, fordi de da anses som så friske at de burde være i ordinært arbeid. Mental Helse Ungdom mener at arbeidspraksis må være tilpasset den enkeltes interesser og forutsetninger.

Unge under 25 år

Februar 2020 ble det innført at unge under 25 år som mottar minsteytelsen på AAP skal få redusert ytelsen med ⅔ G for å spare penger til å styrke oppfølgingen deres. Resultatet er at de blir nå stående med en svært lav inntekt og har problemer med å forsørge seg selv. Syke har ofte en del tilleggsutgifter til medisiner, nødvendig utstyr og behandling som de vil få problemer med å betale. Økonomisk trygghet er et grunnleggende behov for å ha en fungerende psykisk helse, og økte bekymringer rundt økonomi kan for mange forverre helsetilstanden.

Kravet for å få AAP er at arbeidsevnen er nedsatt på grunn av sykdom eller skade, og det å kutte i stønaden vil ikke alene kunne gjøre de friske eller øke arbeidsevnen. Vi stiller oss positiv til bruken av penger på styrking i oppfølgingen av unge, men det kan ikke gå på bekostning av økonomien til de som har minst. Mental Helse Ungdom mener at unge under 25 år må ha de samme rettighetene til økonomisk trygghet som alle andre som går på AAP.

Meldekort

Personer som mottar arbeidsavklaringspenger, er underlagt krav om å levere meldekort for å motta ytelser. Dersom en ikke klarer å levere denne tidsnok vil en miste tilskudd for de dagene som går forbi fristen. Mental Helse Ungdom mener konsekvensen av å være for sen med innlevering er unødvendig streng og at forsinket utbetaling er en tilstrekkelig sanksjon.

Vi vet at mange som mottar arbeidsavklaringspenger bidrar til frivillig arbeid. Per i dag skal frivillig arbeid registreres på meldekort på lik linje som lønnet arbeid. Mental Helse Ungdom mener at det må være mulig å skille på registreringen av timer som er lønnet arbeid og timer som er brukt til frivillighet.

Avklaring

NAV bruker i en del tilfeller lang tid på avklaring og det kan føre til at man ikke er ferdig avklart før perioden for arbeidsavklaringspenger går ut. Dagens regler for AAP gjør at man kun får utvidet perioden sin i svært spesielle tilfeller og dette fører ofte til at de som ikke er ferdig avklart mister støtten sin. NAV har operert med en karenstid på 12 mnd. for AAP og derfor vil eneste alternativ inntekt for mange i denne situasjonen være sosialstønad. På grunn av strenge krav og manglende alternativer havner mange utenfor denne ordningen og får ingen økonomisk bistand. Mental Helse Ungdom mener at sosialstønad ikke skal være et alternativ for arbeidsavklaringspenger og at alle som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade må få økonomisk bistand fra NAV.

Videre så vi at denne karenstiden ikke fungerte etter intensjonene og endte med å straffe enkeltpersonene når NAV ikke får avklart ferdig innen fristene. Vi mener det er riktig at karenstiden nå er fjernet og det må fortsatt legges et sterkere press på NAV slik at de avklarer innen fristene som er satt. Det er NAV som skal sikre at avklaringen må være fullført før avklaringsperioden går ut, og vi mener at en forsinkelse i avklaringen aldri skal gå ut over enkeltpersonens livskvalitet.

Under avklaring fremkommer det situasjoner der det blir etterspurt vurderinger av personens helsetilstand fra primærbehandler. Denne helsevurderinger skal benyttes som dokumentasjon for NAV i endelig avklaring. Flere av våre medlemmer opplever at NAV overprøver primærbehandler sin vurdering ved bruk av en intern lege, og denne overprøvingen forekommer uten at NAV sin lege har møtt personen det gjelder. Det oppleves som sterkt tillits-svekkende at en faglig og grundig vurdering som kommer fra en primærbehandler som har god kjennskap til situasjonen, kan avfeies i en vurdering gjort av en intern lege. Mental Helse Ungdom mener det er primærbehandler som skal gjøre den endelige vurderingen av helsetilstanden og at deres vurdering av arbeidsevne må vektes tungt.

Uføretrygd

Når man er ferdig avklart og søker om uføretrygd, så har man rett til å fortsette på arbeidsavklaringspenger frem til man får svar på søknaden uavhengig av om det går over den maksimale perioden. Om man da får avslag på uføre og klager på vedtaket har man ikke rett på AAP mens klagen blir behandlet. Saksbehandlingstiden kan for noen være på opptil et år eller lengre. Mental Helse Ungdom mener at man burde få AAP mens klagen blir behandlet dersom det ansees som nødvendig.

Noen havner mellom to stoler ettersom de ikke kan jobbe på grunn av sykdom og ikke har rett på videre AAP, men heller ikke oppfyller alle kravene til uføretrygd når det kommer til varig sykdom og utprøvd behandling.

Mental Helse Ungdom mener at hvis arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom eller skade etter endt periode på arbeidsavklaringspenger, burde det kvalifisere for en ordning hvor man kan få midlertidig uføretrygd. Målet for denne ordningen må være å gi økonomisk trygghet til de som fortsatt er i behandling eller av annen grunn ikke oppfyller alle nåværende krav til uføretrygd. Man bør vurderes på nytt for denne ordningen hvert femte år. Vi mener at dette på sikt vil få flere ut i jobb.

NAV-veiledere

Når man tar kontakt med veileder på NAV med et spørsmål, blir man ofte henvist videre eller blir bedt om å finne ut av det selv. Det kan være vanskelig å orientere seg om hvilke rettigheter man har i NAV og hvilke stønader som er aktuelle å søke. For de som har problemer med å ta kontakt med andre av ulike årsaker eller har problemer med å forstå det som står på nettsiden til NAV kan det være problematisk. Mange opplever også motgang i møtet med systemet og at dette utgjør en tilleggsbelastning når man er syk. Mental Helse Ungdom mener at veilederen på NAV i mye større grad må svare på spørsmål og hjelpe de som har behov for det. Hvis veileder ikke selv vet svaret, må hen gjøre en jobb for å finne det.

Bostøtte

Å kunne bo i egnet bolig er en forutsetning for å leve et selvstendig, godt og meningsfullt liv. Mange steder i landet blir bolig en stadig høyere utgift for den enkelte. Det kan være en utfordring å få økonomien til å gå rundt når mesteparten av økonomien går til bolig, derfor er mange avhengig av bostøtte. Bostøtten beregnes i dag ut fra inntekten du har måned for måned, mens enkelte stønader fra NAV utbetales annenhver uke. Dette medfører at mange ikke får bostøtte for de månedene hvor det er 5 uker, selv om en ikke har bedre råd. Mental Helse Ungdom mener at bostøtten ikke må bortfalle i 5.ukers måneder.

Når man søker om bostøtte vurderes søknaden ut ifra den samlede inntekten for hele husstanden. Bor du i kollektiv, så vil du i de fleste tilfeller miste retten på bostøtte, selv om du betaler alle utgiftene dine selv. Mental Helse Ungdom mener at når man bor i kollektiv må søknadene om bostøtte i husstanden vurderes individuelt.

Hvis man mottar sosialstønad og får bostøtte trekker NAV det beløpet man får i bostøtte fra sosialstønaden, på tross av at de lever på svært lav inntekt. Mental Helse Ungdom mener at alle som mottar sosialstønad må kunne motta bostøtte uten at NAV trekker det fra stønaden deres.

Trekk i ytelser pga. frivillig arbeid

Mange som har redusert arbeidsevne bidrar periodisk i brukerråd eller frivillige organisasjoner. Slik det er i dag så er det en skjønnsmessig vurdering om slike verv omfattes av definisjonen til NAV om hva som er lønnet arbeid. Dersom det frivillige arbeidet faller inn under NAV sin definisjon av lønnet arbeid, så fører det i de fleste tilfeller til at det blir trekk i stønaden som personen mottar. Mental Helse Ungdom mener at frivillig engasjement aldri skal gå negativt utover stønader fra NAV.

Vektingen av frivillig arbeid har stor variasjon fra stønad til stønad. På noen stønader er det de enkelte timene som er brukt som skal registreres, mens på andre så er det kronebeløp som skal registreres. Våre medlemmer opplever ikke det som hensiktsmessig å registrere kronebeløp, da det som har relevans for stønadene og NAVs vurderinger er antall timer arbeid som legges ned i det frivillige engasjementet. Mental Helse Ungdom mener at frivillig engasjement ikke skal registreres med kronebeløp til NAV.