Minoriteter
Barn på flukt
På verdensbasis har man aldri før registrert flere mennesker på flukt, og omtrent 14 millioner av verdens flyktninger utgjør barn og unge under 18 år. Enslige mindreårige asylsøkere flykter fra katastrofer, politisk utrygge situasjoner – eller de har en religion, legning eller kjønnsuttrykk som ikke godtas i hjemlandet. Barn og unge som søker asyl i Norge er i en spesielt sårbar situasjon, og studier viser at disse barna har ni ganger større risiko for å ta sitt eget liv, sammenlignet med majoritetsbefolkningen for øvrig. Hvordan mindreårige flyktninger blir møtt i Norge har stor betydning for deres psykiske helse. Mental Helse Ungdom krever at barn og unges helsetilstand skal kartlegges ved ankomst til Norge, og gis riktig oppfølging. Alle barn og unge i Norge skal ha samme rett til helsehjelp, uavhengig av om det er fysisk eller psykisk lidelse.
Bruk av alderstester
Barn og unge som kommer til Norge uten identifikasjonspapirer må gjennom en alderstest for å fastslå hvor gamle de er. Alderstestene som benyttes av UDI er av fagfolk og organisasjoner kritisert ettersom de er usikre og ikke gir korrekte resultater. Ungdommer som gjennom disse alderstestene får beskjed om at de ikke er mindreårige blir flyttet på asylmottak for voksne. Mange av disse ungdommene er svært traumatiserte etter flukten, og overlates til seg selv på asylmottak for voksne. I tillegg mister de rett på skolegang, tilgang til verge, og studier viser at de får dårligere levekår, og betydelig forverret psykisk helse.
Mental Helse Ungdom mener at UDIs alderstester må erstattes av evidensbaserte løsninger som ikke rammer mindreårige på en urettferdig måte. Frem til man finner en slik objektiv metode for aldersbestemmelse skal ikke mindreårige lide under tap av rettigheter basert på uflaks.
Midlertidige oppholdstillatelser
Det er bredt dokumentert at midlertidige oppholdstillatelser er skadelig for asylsøkeres psykiske helse. I dag får enslige mindreårige asylsøkere midlertidige oppholdstillatelser uavhengig av alder og beskyttelsesbehov, og asylsøknaden blir på nytt behandlet når ungdommene fyller 18 år. Dette fører til stor usikkerhet og forverring av allerede eksisterende psykiske plager, i tillegg til at flere titalls barn og unge flykter fra norske asylmottak hvert år. Mental Helse Ungdom mener at praksisen med midlertidige oppholdstillatelser for barn og unge må avvikles.
Kultursensitivitet i psykisk helsevern
Det er et paradoks at barn og unge med innvandrerbakgrunn sjeldnere får psykisk helsehjelp. Levekårsundersøkelsen viser at dobbelt så mange migranter sliter psykisk, sett i sammenheng med den gjennomsnittlige befolkningen. Tjenesteytere må ha kunnskap om – og anerkjenne kulturforskjeller i ulike minoritetsgrupper.
Alle mennesker har ulik oppfattelse av sykdom og kulturelle forskjeller kan være med på å gjøre sykdomsforståelsen mindre. Flerkulturell forståelse er en helt elementær forutsetning for å kunne kommunisere godt med alle minoritetsgrupper i samfunnet. Mental Helse Ungdom mener at interkulturell kommunikasjon må settes på dagsorden i psykisk helsevern og at det bør stilles høyere krav til kultursensitivitet i tjenestene.
Adopterte
Utenlandsadopterte barn har økt risiko for en rekke psykiske lidelser, og studier viser at barna som gruppe har høyere forekomst av psykiske lidelser, økt bruk av psykofarmaka, større utbredelse av alkohol- og rusmisbruk samt høyere forekomst av selvmord og selvmordsforsøk enn majoritetsbefolkningen. Undersøkelser viser at ni av ti kommuner ikke har rutiner for å ivareta adoptertes særskilte behov. Mental Helse Ungdom mener at det bør opprettes en nasjonal adopsjonsfaglig kompetanseenhet som sørger for tidlig og forebyggende psykisk helsehjelp. I tillegg må det etableres lavterskeltilbud og spesialiserte støtteapparat rundt adopterte barn og deres familier, på lik linje som eksisterer for fosterfamilier.
Rasisme og diskriminering
Minoriteter i Norge blir utsatt for mange ulike former for rasisme og diskriminering. Rasisme retter seg mot ulike grupper i samfunnet, men har som fellestrekk å dele mennesker inn i grupper og rangere de etter verdi. Islamofobi rettet mot muslimer, antisemittisme rettet mot jøder, rasisme rettet mot urfolk og mennesker av afrikansk opphav, diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne eller seksuelle minoriteter. Mental Helse Ungdom er en organisasjon som ikke tolererer diskriminering i noen former.
Under avklaring fremkommer det situasjoner der det blir etterspurt vurderinger av personens helsetilstand fra primærbehandler. Denne helsevurderinger skal benyttes som dokumentasjon for NAV i endelig avklaring. Flere av våre medlemmer opplever at NAV overprøver primærbehandler sin vurdering ved bruk av en intern lege, og denne overprøvingen forekommer uten at NAV sin lege har møtt personen det gjelder. Det oppleves som sterkt tillits-svekkende at en faglig og grundig vurdering som kommer fra en primærbehandler som har god kjennskap til situasjonen, kan avfeies i en vurdering gjort av en intern lege. Mental Helse Ungdom mener det er primærbehandler som skal gjøre den endelige vurderingen av helsetilstanden og at deres vurdering av arbeidsevne må vektes tungt.
LHBT+
Det skal være trygt å være seg selv og forelske seg i dem man selv ønsker, uten fare for å bli trakassert og diskriminert. Mental Helse Ungdom er mot enhver diskriminering av kjønnsuttrykk, kjønnsidentiteter og seksuelle orienteringer. Alle barn og unge skal ha de samme rettighetene etter FNs barnekonvensjon uavhengig av kjønnsuttrykk eller legning. Mental Helse Ungdom mener den helsehjelpen som eksisterer i dag ikke favner bredt nok og at barn og unge som tilhører kjønn- og seksuelle minoriteter faller utenfor.
Selv om man i større og større grad anerkjenner forskjellen mellom biologisk og juridisk kjønn, er det mange byråkratiske rutiner som henger etter i utviklingen. Eksempel på dette er annullering av ekteskap når man får nytt personnummer og utfordringer for medmors og medfars rettigheter. Rutiner og veiledere som ikke er oppdaterte skaper store utfordringer i hverdagen til barn og unge som tilhører kjønn- og seksuelle minoriteter. En slik unødvendig ekstra belastning vil føre til en økt risiko for psykisk uhelse. Mental Helse Ungdom mener at byråkratiske rutiner og veiledere må oppdateres raskere for å passe dagens samfunnsutvikling på feltet.
Norsk urbefolkning og nasjonale minoriteter
Den norske urbefolkningen har i mange århundrer vært utsatt for store overgrep, assimilering og diskriminering. Selv om den politiske situasjonen nå er bedret lever mange barn og unge med en skam ovenfor etnisitet, stigma og sorg over tapt kultur og språk. Mental Helse Ungdom er mot enhver form for bagatellisering, rasistiske holdninger og diskriminering av norsk urbefolkning. Videre mener vi at det må sikres at de med samisk som førstespråk får behandling på morsmålet sitt.
Rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne
Det er viktig å sikre at menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne blir oppfylt. Mental Helse Ungdom krever at FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inkorporeres i norsk lov. Norge må fjerne tolkningserklæringene mot artikkel 12, 14 og 25 i konvensjonen, og ratifisere tilleggsprotokollen om individklageordning. I tillegg må norske myndigheter jobbe for å redusere de kommunale forskjellene i tilgangen til rettigheter i praksis.
