Kommune

Behandling og oppfølging i kommunen

Det er viktig at kommunen sørger for gode tilbud til barn og unge når de ikke får hjelp i spesialisthelsetjenesten. Når noen ikke blir prioritert av spesialisthelsetjenesten, må kommunene tilby variert behandling og oppfølging. Kommunene må ha et helsetilbud som er godt nok utbygd til at personer som overføres fra spesialisthelsetjenesten får den behandling og oppfølging de har behov for i kommunen.

Mente Helse Ungdom mener at kommunene må sikre at det finnes nok psykiske helsetjenester tilgjengelig for alle som har behov for det innen kort tid. Vi mener også at kommunen må kunne tilby andre former for behandling enn den tradisjonelle samtaleterapien, som for eksempel musikkterapi, dyreassistert terapi, kostholdsveiledning og lignende.

Barne- og ungdomspsykiatrien er dimensjonert for å gi behandling til 5% av barne- og ungdomsbefolkningen. Problemet med det er at det er 8% av barne- og ungdomsbefolkningen som har så store psykiske helseproblemer at de har behov for behandling. Det er ikke nødvendigvis slik at løsningen er å bygge ut barne- og ungdomspsykiatrien, men styrke tilbudet i kommunene. Det betyr at kommunene må ta et større ansvar for å gi behandlingstilbud til barn og unge med såkalt lettere psykiske lidelser.

Mental Helse Ungdom mener det må være en forutsetning at midlene til slike behandlingstilbud øremerkes, eller på andre måter bindes opp til disse tjenestene. Det er en kjensgjerning at mange kommuner systematisk nedprioriterer sentrale områder som er avgjørende for barn og unges psykiske helse i kommunen, og dersom midlene til behandling bevilges gjennom kommunenes rammetilskudd vil mange kommuner unnlate å etablere helt nødvendige tjenester.

Individuell plan

Hvis en person har behov for langvarige og sammensatte tjenester, har denne rett til en individuell plan. En individuell plan er styrt av personens egne mål, og skal i tillegg inneholde hvilke ressurser som er nødvendige for å nå målet, samt hva den enkelte trenger hjelp til. Den individuelle planen brukes til å samordne og koordinere arbeidet sitt for å kunne gi best mulig hjelp i samråd med den som har behov for hjelpen. En koordinator for planen har som oppgave å følge opp og koordinere arbeidet og holde planen oppdatert etter hvert som behovet endrer seg.

Det må være et kommunalt ansvar å koordinere oppgavene i individuell plan, med mindre den enkelte selv ønsker at rollen gis til noen andre. Koordinator skal uansett utpekes i samråd med den enkelte. Det bør ikke være anledning til å gjennomføre møter for å samordne og koordinere tjenestetilbudet uten at personen selv er med på møtene. Mental Helse Ungdom ser at kompetansen rundt hvordan individuell plan kan brukes som et godt verktøy, er for svak i mange tjenester. I tillegg oppleves rollen som koordinator som en tilleggsbyrde som medfører ekstra arbeidsoppgaver. Dette bør endres ved at arbeidstid som særskilt følger koordinatorrollen frikjøpes med egne midler.

Tidlig innsats

Det er viktig at det eksisterer godt utbygde lavterskeltilbud lokalt, som gjør at alle kan få rask hjelp. Jo lenger en venter, jo lenger tid tar det å behandle problemene. Tidlig innsats er med på å sikre at helseutfordringer ikke utvikles til psykiske lidelser. Noe av det første som kuttes når kommunen må spare penger er støtte til ungdomsklubber, organisasjoner og forebyggende kommunale tiltak. Dette er viktige lavterskeltilbud for barn og unge. Mangelen på slike tilbud legger økt press på skolehelsetjenesten og andre kommunale helsetjenestene.

Mental Helse Ungdom mener at det skal prioriteres støtte til kommunale forebyggende lavterskeltilbud, og at det stilles krav til kommunen om at de skal tilby et variert utvalg av lavterskeltilbud for barn og unge.

Førstelinjetjenester

Kommunene må sørge for at det finnes psykiske helsetjenester som en førstelinjetjeneste til barn og unge i langt større grad enn i dag. Når noen opplever psykiske helseproblemer, må det kommunale tilbudet trå til umiddelbart. Mental Helse Ungdom mener at dersom noen melder om behov for psykiske helsetjenester, skal saken vurderes i løpet av de nærmeste 24 timene, og eventuell behandling iverksettes raskt.

Fastlege

Det er et problem at fastleger mangler kompetanse på de tilbudene som finnes i kommunen, og dermed henviser direkte til spesialisthelsetjenesten når personen kunne ha fått god nytte av tilbudene i kommunen. Dette fører til at mange får avslag og en del må vente unødvendig lenge på hjelp. I tilfeller hvor det er nødvendig med hjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ventetiden er lang må de se på muligheter for å få hjelp fra kommunehelsetjenesten i mellomtiden.

Mental Helse Ungdom mener at fastleger må ha oversikt av de ulike tilbudene som finnes i kommunen slik at de henviser til rett instans og fastleger må følge opp pasienter som må vente lenge på nødvendig helsehjelp.

Frivillighet i kommunen

Organisasjoner og frivillige tiltak bidrar i stor grad til de tilbud som finnes i kommunene. Mental Helse Ungdom mener det bør finnes en oversikt over disse tilbudene som alle fastleger, innbyggere og andre relevante kommunale instanser har tilgang til, slik at disse tilbudene kan utnyttes bedre. Fastleger bør ha kunnskap om frivillige tiltak som finnes i kommunen, og vi mener at en slik oversikt vil være en god løsning.

Ungdomsråd

Alle kommuner og fylkeskommuner i Norge må ha et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Ungdomsråd er et viktig talerør for ungdom og en viktig medvirknings arena. Høsten 2019 kom en ny forskrift for arbeidet til ungdomsrådene, den sier at ungdomsrådene skal ha rett til å uttale seg i alle saker som gjelder ungdom. Vi vet at denne uttalelsesrett ikke er gjeldende og reell for alle ungdomsråd i dag. Ungdommenes stemme bør tillegges vekt i beslutninger som angår dem.

Mental Helse Ungdom mener at ungdomsrådene bør få talerett i kommunestyrene/fylkestinget når saker som angår dem skal opp. Vi mener videre at det må være opp til ungdomsrådene å avgjøre hvilke saker som angår ungdom.

Råd for personer med funksjonsnedsettelser

Alle kommuner og fylkeskommuner i Norge er lovpålagt å ha et råd for personer med funksjonsnedsettelser, disse rådene skal representere alle personer med funksjonsnedsettelser i kommunen. Mental Helse Ungdom mener at rådet må ha bred representasjon, inkludert personer som representerer psykisk helsefeltet. Disse rådene er som oftest fylt av eldre mennesker som ikke vil kunne representere unge funksjonshemmede på en god måte. Mental Helse Ungdom mener at det må sikres at også unge med funksjonsnedsettelser er representert i dette rådet, ved at minst et medlem av rådet på valgtidspunktet ikke er fylt 30 år. Videre krever vi at kommunelovens presisering om rådenes medlemmer jf. §5-12 endres for å ivareta dette. I de kommuner og fylkeskommuner hvor det etter lokale forhold er nødvendig å opprette et felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelser må kommunestyret/fylkestinget sørge for at unge med funksjonsnedsettelser er representert, ved at minst et medlem av rådet på valgtidspunktet ikke er fylt 30 år.