– Juridiske problemer går ut over folks psykiske helse

Jusschat har som hensikt å hjelpe med juridiske spørsmål, slik at alle kan bli tryggere på egne rettigheter. Alle har problemstillinger vi kunne ha hjulpet til med, mener prosjektkoordinatorene i Mental Helse Ungdom.

Av: Junie Christie

Jusschat, som fram til 2022 het Rettighetstelefonen, er et prosjekt som ble opprettet allerede i 2017 av Mental Helse Ungdom, med hensikt om å hjelpe og veilede alle med juridiske spørsmål. Tjenesten retter seg særlig mot unge, da MHU lenge har erfart at unge synes det er vanskelig å forstå hvilke rettigheter de har krav på. Et år ut i prosjektet ble de to frivillige jusstudentene Emilie Knudsen (27) og Demi Wollberg Vestli (28) spurt om å overta ansvaret. De to barndomsvenninnene hadde startet på jussen sammen, og senere også meldt seg som frivillige for Rettighetstelefonen. De var med på å utforme prosjektet fra start, og overtok derfor som prosjektkoordinatorer uten å nøle. Emilie syntes prosjektet var for bra til å risikere at ingen andre tok på seg ansvaret.

– Da vi begynte på jusstudiet merket vi begge fort at venner og bekjente tok kontakt med sine rettslige spørsmål, og vi så derfor virkelig behovet for dette prosjektet. Ikke bare var dette en mulighet for å kunne bidra frivillig, men også å faktisk bruke jussen vi lærte i praksis.

Da Rettighetstelefonen ble opprettet var det bevilget midler til to år, og det gjensto bare et halvt år da venninnene overtok. Det ble så mulig å forlenge enda et år, og MHU valgte til slutt i 2020 å drive tjenesten videre for egne midler. Det gjorde det lettere å utvide prosjektet ytterligere, da det ikke lenger var et endepunkt å forholde seg til. Demi mener tjenesten har utviklet seg naturlig over årene, og særlig etter at horisonten ble utvidet.

– Prosjektet sin målgruppe har endret seg med årene, som en naturlig følge av hva henvendelsene til oss faktisk handler om. Til å begynne med var det ment for ungdom mellom 16 og 30 år, særlig de med psykiske utfordringer. Tanken var da å veilede og hjelpe de som var usikre på egne rettigheter, for eksempel i møte med NAV, spesialhelsetjenesten og lignende. Likevel erfarte vi tidlig at mange henvendelser også omhandlet andre rettsområder, fra innringere i alle aldre, inkludert eldre pårørende. Vi får alle typer spørsmål, og opplever faktisk at juridiske problem går ut over folks psykiske helse. Det kan gjelde folk som er uføre, går på skole eller jobber, alle møter på noe. Prosjektet i sin helhet har dermed endret seg, og har blitt en mer generell rettighetstelefon.

Tjenesten er helt anonym og åpen to dager i uken, med tre timer om gangen. I tillegg til telefon åpnet de også i 2021 en chat, slik at det skal være enda mer lavterskel å ta kontakt med de to frivillige på vakt. Av de frivillige er det flest jusstudenter, men også noen ferdigutdannede jurister, som har vakter fra kontoret i Oslo. Selv tar fortsatt Emilie og Demi noen vakter selv, selv om Emilie innrømmer at de tidvis har nok å henge fingrene i.

– Vi deler en 40 prosent stilling, så 20 prosent på hver av oss, i tillegg til at vi begge jobber fulltid andre steder. Det blir med andre ord nok å gjøre og mang en søndagskveld med jobb, men jeg hadde jo ikke gjort det om jeg ikke var glad i å ha mye å gjøre. Jeg synes det er spennende å lede et prosjekt, særlig et jeg synes er så viktig. Samarbeidet mellom Demi og meg fungerer jo også så godt, i tillegg til at de frivillige gjør en fantastisk jobb, så det er veldig motiverende.

Demi er enig. Selv om de ikke kan gå dypt inn i hver enkelt sak og drive saksbehandling, gjør de så godt de kan. Hun beskriver Jusschat som et lavterskeltilbud, som kan være en startgrop for mange, slik at de kan komme videre med sine juridiske spørsmål. Da tjenesten kun kan gi generelle råd og veiledning, er det mindre komplekse problemstillinger som kan få svar med en gang. Noe av jobben er nettopp å henvise videre, slik at de som trenger ytterligere veiledning kommer til rett instans.

– Uansett problem prøver vi alltid å hjelpe, men det er viktig å presisere at dette ikke er en ren hjelpetelefon. Det er alltid viktig for oss å komme til bunns i hva vi faktisk kan bidra med, da vi tross alt er der for den juridiske problemstillingen. Omhandler henvendelsen noe annet kan vi henvise til andre av MHU sine tilbud, for mer hensiktsmessig hjelp. De som trenger mer dyptgående juridisk veiledning henvises til ander steder, som Jurk og Jussbuss. Det fine med at disse kommer til oss først er for eksempel at de slipper å bestille en time og vente, om de er usikre på om problemet deres er av juridisk art. Dette kan vi hjelpe til med å finne ut av, siden vi som jusstudenter og jurister er gode på å lete oss frem i regelverk.

Prosjektkoordinatorene mener alle på en eller annen måte står ovenfor juridiske spørsmål i livet, og at mange kunne fått det bedre psykisk av å løse opp i det. Bare det å føle seg hørt og forstått, og få bekreftet det man har gått og fundert på lenge, kan gjøre mye. Emilie håper Jusschat vil bli enda mer kjent i tiden som kommer, slik at flere kan benytte seg av tilbudet.

– Drømmen er jo at etterspørsel blir så stor at vi kan ha åpent hver dag. Det hadde også vært fint å utvide tilbudet til flere steder som tilbyr jusstudiet, som for eksempel Bergen, slik at flere jusstudenter kan bli frivillige og få den gode erfaringen. Vi er jo i dag noe låst til den fysiske telefonen på kontoret, men den nye chattetjenesten vår vil gjøre det lettere å jobbe fra hele landet. Vi skal uansett fortsette å jobbe for å bli mer synlige, og på sikt større, samtidig som vi opprettholder den gode tjenesten vi tilbyr i dag. Den er vi veldig stolte av